Joshua 23
1 Forsothe whanne myche tyme was passid after that the Lord had youe pees to Israel, for alle naciouns `in cumpas weren suget; and whanne Josue was thanne of long lijf, and `of ful eld age, Josue clepide al Israel,
Då lang tid var lidi, og Herren hadde late Israel få fred for alle fiendar rundt ikring, og Josva var gamall vorten og ut i åri komen,
2 and the grettere men in birthe, and the princes, and dukis, and maistris, and seide to hem, Y `wexide elde, and Y am of grettere age;
då kalla Josva i hop heile Israel, styresmennerne og hovdingarne og domarane og formennerne deira, og sagde med deim: No er eg gamall og langt fram i åri;
3 and ye seen alle thingis whiche youre Lord God hath do to alle naciouns `bi cumpas, hou he fauyt for you.
og de hev sjølve set alt det Herren hev gjort med alle dei folki som laut røma for dykk; for det var Herren, dykkar Gud, som stridde for dykk.
4 And now for he departide to you bi lot al the lond, fro the eest part of Jordan `til to the grete see, and many naciouns ben left yit,
Dei veit eg hev luta ut åt dykk, ætt for ætt, dei riki som endå er att, og like eins alle deim eg hev lagt i øyde, frå Jordan og til Storhavet der soli gjeng ned.
5 youre Lord God `schal distrie hem, and schal take awei fro youre face; and ye schulen welde the lond, as he bihiyte to you.
Herren, dykkar Gud, skal sjølv støyta desse folki ut og driva deim burt for dykk, og de skal få eigna til dykk landet deira, soleis som Herren, dykkar Gud, hev lova dykk.
6 Oneli be ye coumfortid, and be ye bisy, that ye kepe alle thingis that ben writun in the book of Moises lawe, and bowe not awei fro tho, nether to the riyt side nether to the left side,
So ver no urikkeleg støde til å halda og gjera alt det som er skrive i lovboki åt Moses! Vik aldri av ifrå det, korkje til høgre eller vinstre!
7 lest aftir that ye han entrid to the hethene men, that schulen be among you, ye swere in the name of `the goddis of hem, and ye serue tho goddis, and worschipe hem.
Gjev dykk ikkje i lag med desse folki, deim som er att hjå dykk! Tak ikkje namnet åt gudarne deira på tunga, sver ikkje ved deim, ten deim ikkje, og bed ikkje til deim,
8 But cleue ye to youre Lord God, which thing ye han do `til in to this dai;
men haldt fast ved Herren dykkar Gud, soleis som de hev gjort til denne dag!
9 and thanne the Lord God schal do awei in youre siyt grete folkis, and strongeste; and noon schal mow ayenstonde you.
Difor dreiv Herren ut for dykk store og sterke folkeslag, og ingen hev til dessa vore god til å standa seg mot dykk.
10 Oon of you schal pursue a thousynde men of enemyes, for youre Lord God schal fiyte for you, as he bihiyte.
Ein einaste av dykk kunde jaga tusund; for det var Herren, dykkar Gud, som stridde for dykk, soleis som han hadde lova.
11 Be ye war bifore moost diligentli of this thing oneli, that ye loue youre Lord God.
So agta no vel på dykk sjølve, so sant de hev livet kjært, og elska Herren, dykkar Gud!
12 That if ye wolen cleue to the errouris of these folkis that dwellen among you, and wolen medle mariagis with hem, and couple frenschipis,
For fell de ifrå, og held lag med dei folki som endå er att hjå dykk, og de gifter born i hop og blandar dykk med kvarandre,
13 wite ye riyt now, that `youre Lord God schal not do awei hem bifor youre face, but thei schulen be to you in to a dich, and a snare, and in to hirtyng of youre side, and in to stakis in youre iyen, til youre Lord God take awei you, and distrie fro this beste loond, which he yaf to you.
so skal de vita for visst at Herren, dykkar Gud, aldri vil driva desse folki ut for dykk; men dei skal verta til ei snara og ei fella for dykk, og til ei svipa yver ryggen og tornar i augo dykkar, til dess de vert utrudde or dette gilde landet som Herren, dykkar Gud, hev gjeve dykk.
14 Lo! Y entre to dai in to the weye of al erthe; and ye schulen knowe `with al soule, that of al wordis whiche the Lord bihiyte hym silf to yyue to you, not oon passide in veyn.
No fer eg snart den vegen alt her på jordi lyt fara. Kom då i hug, og lat det aldri ganga dykk or minne, at ikkje eit einaste av alle dei gode ordi som Herren, dykkar Gud, hev lyst yver dykk, hev vorte um inkje; alt hev gjenge fram; aldri eit ord hev vorte um inkje.
15 Therfor as he fillide in werk that, that he bihiyte, and alle thingis bifelden `bi prosperite, so he schal brynge on you whateuer thing of yuelis he manaasside, til he take awei you, and distrie fro this beste lond, which he yaf to you.
Men liksom det hev gjenge etter alle dei gode ordi som Herren, dykkar Gud, hev tala til dykk, soleis skal Herren lata alt det vonde han hev truga med koma yver dykk, til han hev rudt dykk ut or dette gilde landet som han hev gjeve dykk.
16 For ye braken the couenaunt of `youre Lord God, which he made with you, and serueden alien goddis, and worschipeden hem, sone and swiftli the strong veniaunce of the Lord schal rise `on to you; and ye schulen be takun awei fro this beste lond, which he yaf to you.
Bryt de sambandet med Herren, dykkar Gud, det som han hev sagt at det skal halda, og gjeng de av og tener andre gudar og bed til deim, då skal Herrens harm loga imot dykk, og de skal vonom snøggare verta utrudde or det gilde landet han hev gjeve dykk.
