John 20
1 And in o dai of the wouke Marie Maudeleyn cam eerli to the graue, whanne it was yit derk. And sche say the stoon moued awei fro the graue.
Tidleg den fyrste dagen i vika, medan det endå var myrkt, kjem Maria Magdalena til gravi, og ser at steinen er teken burt frå gravi.
2 Therfor sche ran, and cam to Symount Petre, and to another disciple, whom Jhesus louede, and seith to hem, Thei han takun the Lord fro the graue, and we witen not, where thei han leid hym.
Ho spring av stad, og kjem til Simon Peter og den andre læresveinen, han som Jesus elska, og segjer til deim: «Dei hev teke Herren ut or gravi, og me veit ikkje kvar dei hev lagt honom.»
3 Therfor Petre wente out, and thilke other disciple, and thei camen to the graue.
Då tok dei ut, både Peter og den andre læresveinen, og gav seg på vegen til gravi.
4 And thei tweyne runnen togidre, and thilke othere disciple ran bifor Petre, and cam first to the graue.
Dei sprang båe saman; so sprang den andre læresveinen fyre, forare enn Peter, og kom fyrst til gravi.
5 And whanne he stoupide, he sai the schetis liynge, netheles he entride not.
Han lutte seg ned og glytte inn; då såg han at lindarne låg der; men han gjekk ikkje inn.
6 Therfor Symount Petre cam suynge hym, and he entride in to the graue, and he say the schetis leid,
So kjem Simon Peter etter, og gjekk inn i gravi. Han ser lindarne liggja der;
7 and the sudarie that was on his heed, not leid with the schetis, but bi it silf wlappid in to a place.
men sveiteduken, som Jesus hadde havt kring hovudet, låg ikkje saman med lindarne, men på ein stad for seg sjølv, og var balla i hop.
8 Therfor thanne thilke disciple that cam first to the graue, entride, and sai, and bileuede.
Då gjekk den andre læresveinen og inn, han som var komen fyrst til gravi, og han såg og trudde.
9 For thei knewen not yit the scripture, that it behofte him to rise ayen fro deth.
For dei skyna endå ikkje skrifti, at han skulde standa upp frå dei daude.
10 Therfor the disciplis wenten eftsoone to hem silf.
So gjekk læresveinarne heim att.
11 But Marie stood at the graue with outforth wepynge. And the while sche wepte, sche bowide hir, and bihelde forth in to the graue.
Men Maria stod utanfor ved gravi og gret. Som ho no gråtande lutte seg ned og glytte inn i gravi,
12 And sche sai twei aungels sittinge in white, oon at the heed and oon at the feet, where the bodi of Jhesu was leid.
fær ho sjå tvo kvitklædde englar sitja der, ein ved hovudet og ein ved føterne, der likamen åt Jesu hadde lege.
13 And thei seien to hir, Womman, what wepist thou? Sche seide to hem, For thei han take awei my lord, and Y woot not, where thei han leid him.
Dei segjer til henne: «Kvi græt du, kvinna?» Ho svarar: «For di dei hev teke Herren min burt, og eg veit ikkje kvar dei hev lagt honom.»
14 Whanne sche hadde seid these thingis, sche turnede bacward, and sai Jhesu stondinge, and wiste not that it was Jhesu.
Med so sagt snudde ho seg, og då ser ho Jesus stend der, men ho visste ikkje at det var han.
15 Jhesus seith to hir, Womman, what wepist thou? whom sekist thou? She gessynge that he was a gardynere, seith to him, Sire, if thou hast takun him vp, seie to me, where thou hast leid him, and Y schal take hym awei.
Jesus segjer til henne: «Kvi græt du, kvinna? Kven leitar du etter?» Ho tenkte det var hagemeisteren, og segjer til honom: «Herre, er det du som hev bore han burt, so seg meg kvar du hev lagt honom; då vil eg henta honom.»
16 Jhesus seith to hir, Marie. Sche `turnede, and seith to hym, Rabony, that is to seie, Maister.
«Maria!» segjer Jesus. Då snur ho seg, og segjer til honom på hebraisk: «Rabbuni!» det er på vårt mål: «Meister!»
17 Jhesus seith to hir, Nyle thou touche me, for Y haue not yit stied to my fadir; but go to my britheren, and seie to hem, Y stie to my fadir and to youre fadir, to my God and to youre God.
«Kom ikkje nær meg!» segjer Jesus; «for endå hev eg ikkje fare upp til far min. Men gakk til brørne mine, og seg deim frå meg: No fer eg upp til honom som er min Fader og dykkar Fader, og min Gud og dykkar Gud!»
18 Marie Maudeleyne cam, tellinge to the disciplis, That Y sai the Lord, and these thingis he seide to me.
Maria Magdalena kjem og segjer til læresveinarne: «Eg hev set Herren, » og at han hadde sagt dette til henne.
19 Therfor whanne it was eue in that dai, oon of the sabatis, and the yatis weren schit, where the disciplis weren gaderid, for drede of the Jewis, Jhesus cam, and stood in the myddil of the disciplis, and he seith to hem, Pees to you.
Då det vart kveld same dagen - den fyrste i vika - og dørerne var stengde der læresveinarne var, av di dei var rædde jødarne, kom Jesus og stod midt ibland deim og segjer: «Fred vere med dykk!»
20 And whanne he hadde seid this, he schewide to hem hondis and side; therfor the disciplis ioieden, for the Lord was seyn.
og då han hadde sagt det, synte han deim henderne sine og sida si. Læresveinarne vart glade då dei såg Herren.
21 And he seith to hem eft, Pees to you; as the fadir sente me, Y sende you.
Og han sagde endå ein gong: «Fred vere med dykk! Som Faderen hev sendt meg, so sender eg dykk.»
22 Whanne he had seid this, he blewe on hem, and seide, Take ye the Hooli Goost;
Med desse ordi anda han på deim og sagde til deim: «Tak imot den Heilage Ande!
23 whos synnes ye foryyuen, tho ben foryouun to hem; and whos ye withholden, tho ben withholdun.
Tilgjev de nokon synderne deira, so er dei tilgjevne; held de dei att for nokon, so er dei atthaldne.»
24 But Thomas, oon of the twelue, that is seid Didimus, was not with hem, whanne Jhesus cam.
Tomas, ein av dei tolv, han som me kallar Didymus, var ikkje saman med deim då Jesus kom.
25 Therfor the othere disciplis seiden, We han seyn the Lord. And he seide to hem, But Y se in hise hondis the fitchinge of the nailis, and putte my fyngur in to the places of the nailis, and putte myn hond in to his side, Y schal not bileue.
So sagde dei andre læresveinarne med honom: «Me hev set Herren.» Han svara: «Det trur eg ikkje fyrr eg fær sjå naglemerket i henderne hans og fær stinga fingeren min i nagleholet og fær stinga handi mi i sida hans.»
26 And after eiyte daies eftsoone hise disciplis weren with ynne, and Thomas with hem. Jhesus cam, while the yatis weren schit, and stood in the myddil, and seide, Pees to you.
Åtte dagar etter var læresveinarne hans inne att, og Tomas var med deim. Dørerne var stengde. Då kom Jesus og stod midt ibland deim og sagde: «Fred vere med dykk!»
27 Afterward he seith to Thomas, Putte in here thi fyngur, and se myn hondis, and putte hidur thin hond, and putte in to my side, and nyle thou be vnbileueful, but feithful.
So segjer han til Tomas: «Kom hit med fingeren din, og sjå på henderne mine, og kom hit med handi di og stikk henne i sida mi, og ver ikkje vantruen, men truande!»
28 Thomas answeride, and seide to him, My Lord and my God.
«Min Herre og min Gud!» svara Tomas.
29 Jhesus seith to him, Thomas, for thou hast seyn me, thou bileuedist; blessid ben thei, that seyn not, and han bileued.
Jesus segjer til honom: «Sidan du hev set meg, trur du! Sæle dei som ikkje ser og endå trur!»
30 And Jhesus dide many othere signes in the siyt of hise disciplis, whiche ben not writun in this book.
Endå mange andre teikn gjorde Jesus for augo åt læresveinarne sine, teikn som ikkje er skrive i denne boki.
31 But these ben writun, that ye bileue, that Jhesus `is Crist, the sone of God, and that ye bileuynge haue lijf in his name.
Men desse er skrivne so de skal tru at Jesus er Messias, Guds Son, og so de som trur skal hava liv i hans namn.
