Job 41
1 Whether thou schalt mowe drawe out leuyathan with an hook, and schalt bynde with a roop his tunge?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 Whethir thou schalt putte a ryng in hise nosethirlis, ethir schalt perse hyse cheke with `an hook?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 Whether he schal multiplie preieris to thee, ether schal speke softe thingis to thee?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 Whether he schal make couenaunt with thee, and `thou schalt take him a seruaunt euerlastinge?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 Whether thou schalt scorne hym as a brid, ethir schalt bynde hym to thin handmaidis?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 Schulen frendis `kerue hym, schulen marchauntis departe hym?
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 Whether thou schalt fille nettis with his skyn, and a `leep of fischis with his heed?
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 Schalt thou putte thin hond on hym? haue thou mynde of the batel, and adde no more to speke.
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 Lo! his hope schal disseyue hym; and in the siyt of alle men he schal be cast doun.
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 I not as cruel schal reise hym; for who may ayenstonde my face?
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 And who `yaf to me bifore, that Y yelde to hym? Alle thingis, that ben vndur heuene, ben myne.
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 Y schal not spare hym for myyti wordis, and maad faire to biseche.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 Who schal schewe the face of his clothing, and who schal entre in to the myddis of his mouth?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 Who schal opene the yatis of his cheer? ferdfulnesse is bi the cumpas of hise teeth.
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 His bodi is as yotun scheldys of bras, and ioyned togidere with scalis ouerleiynge hem silf.
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 Oon is ioyned to another; and sotheli brething goith not thorouy tho.
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 Oon schal cleue to anothir, and tho holdynge hem silf schulen not be departid.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 His fnesynge is as schynynge of fier, and hise iyen ben as iyelidis of the morewtid.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 Laumpis comen forth of his mouth, as trees of fier, that ben kyndlid.
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 Smoke cometh forth of hise nosethirlis, as of a pot set on the fier `and boilynge.
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 His breeth makith colis to brenne, and flawme goith out of his mouth.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 Strengthe schal dwelle in his necke, and nedynesse schal go bifor his face.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 The membris of hise fleischis ben cleuynge togidere to hem silf; God schal sende floodis ayens hym, and tho schulen not be borun to an other place.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 His herte schal be maad hard as a stoon; and it schal be streyned togidere as the anefeld of a smith.
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 Whanne he schal be takun awei, aungels schulen drede; and thei aferd schulen be purgid.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 Whanne swerd takith hym, it may not stonde, nethir spere, nether haburioun.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 For he schal arette irun as chaffis, and bras as rotun tre.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 A man archere schal not dryue hym awei; stoonys of a slynge ben turned in to stobil to hym.
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 He schal arette an hamer as stobil; and he schal scorne a florischynge spere.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 The beemys of the sunne schulen be vndur hym; and he schal strewe to hym silf gold as cley.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 He schal make the depe se to buyle as a pot; and he schal putte, as whanne oynementis buylen.
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 A path schal schyne aftir hym; he schal gesse the greet occian as wexynge eld.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 No power is on erthe, that schal be comparisound to hym; which is maad, that he schulde drede noon.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 He seeth al hiy thing; he is kyng ouer alle the sones of pride.
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
