Job 33
1 Therfor, Joob, here thou my spechis, and herkene alle my wordis.
Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2 Lo! Y haue openyd my mouth, my tunge schal speke in my chekis.
Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3 Of symple herte ben my wordis, and my lippis schulen speke clene sentence.
Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4 The spirit of God made me, and the brething of Almyyti God quykenyde me.
Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5 If thou maist, answere thou to me, and stoonde thou ayens my face.
Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6 Lo! God made me as and thee; and also Y am formyd of the same cley.
Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7 Netheles my myracle make thee not afeerd, and myn eloquence be not greuouse to thee.
Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8 Therfor thou seidist in myn eeris, and Y herde the vois of thi wordis;
Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9 Y am cleene, and with out gilt, and vnwemmed, and wickidnesse is not in me.
Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10 `For God foond querels in me, therfor he demyde me enemy to hym silf.
men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11 He hath set my feet in a stok; he kepte alle my pathis.
han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 Therfor this thing it is, in which thou art not maad iust; Y schal answere to thee, that God is more than man.
Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 Thou stryuest ayenus God, that not at alle wordis he answeride to thee.
Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 God spekith onys, and the secounde tyme he rehersith not the same thing.
Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 God spekith bi a dreem in the visioun of nyyt, whanne sleep fallith on men, and thei slepen in the bed.
I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 Thanne he openith the eeris of men, and he techith hem, `and techith prudence;
da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 that he turne awei a man fro these thingis whiche he made, and delyuere hym fro pride; delyuerynge his soule fro corrupcioun,
for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18 and his lijf, that it go not in to swerd.
for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19 Also God blameth a synnere bi sorewe in the bed, and makith alle the boonys of hym `to fade.
Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20 Breed is maad abhomynable to hym in his lijf, and mete desirable `bifor to his soule.
Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21 His fleisch schal faile for rot, and hise boonys, that weren hilid, schulen be maad nakid.
Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22 His soule schal neiye to corrupcioun, and his lijf to thingis `bryngynge deeth.
hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23 If an aungel, oon of a thousynde, is spekynge for hym, that he telle the equyte of man, God schal haue mercy on hym,
Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24 and schal seie, Delyuere thou hym, that he go not doun in to corrupcioun; Y haue founde in what thing Y schal do merci to hym.
da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25 His fleisch is wastid of turmentis; turne he ayen to the daies of his yonge wexynge age.
Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26 He schal biseche God, and he schal be quemeful to hym; and he schal se his face in hertly ioye, and he schal yelde to man his riytfulnesse.
Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27 He schal biholde men, and he schal seie, Y haue synned, and verili Y haue trespassid; and Y haue not resseyued, as Y was worthi.
Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28 For he delyueride his soule, that it schulde not go in to perischyng, but that he lyuynge schulde se liyt.
han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29 Lo! God worchith alle these thingis in thre tymes bi alle men;
Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30 that he ayen clepe her soulis fro corrupcioun, and liytne in the liyt of lyuynge men.
for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31 Thou, Joob, perseyue, and here me, and be thou stille, the while Y speke.
Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32 Sotheli if thou hast what thou schalt speke, answere thou to me, speke thou; for Y wole, that thou appere iust.
Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33 That if thou hast not, here thou me; be thou stille, and Y schal teche thee wisdom.
Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
