Job 3
1 Aftir these thingis Joob openyde his mouth,
Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
2 and curside his dai, and seide, Perische the dai in which Y was borun,
Job tok til orde og sa:
3 and the nyyt in which it was seid, The man is conceyued.
Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
4 Thilke dai be turnede in to derknessis; God seke not it aboue, and be it not in mynde, nethir be it liytned with liyt.
Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
5 Derknessis make it derk, and the schadewe of deeth and myist occupie it; and be it wlappid with bittirnesse.
Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
6 Derk whirlwynde holde that niyt; be it not rikynyd among the daies of the yeer, nethir be it noumbrid among the monethes.
Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
7 Thilke nyyt be soleyn, and not worthi of preisyng.
Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
8 Curse thei it, that cursen the dai, that ben redi to reise Leuyathan.
Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
9 Sterris be maad derk with the derknesse therof; abide it liyt, and se it not, nethir the bigynnyng of the morwetid risyng vp.
Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
10 For it closide not the doris of the wombe, that bar me, nethir took awei yuels fro min iyen.
fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
11 Whi was not Y deed in the wombe? whi yede Y out of the wombe, and perischide not anoon?
Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
12 Whi was Y takun on knees? whi was Y suclid with teetis?
Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
13 For now Y slepynge schulde be stille, and schulde reste in my sleep,
For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
14 with kyngis, and consuls of erthe, that bilden to hem soleyn places;
sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
15 ethir with prynces that han gold in possessioun, and fillen her housis with siluer;
eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
16 ethir as a `thing hid not borun Y schulde not stonde, ethir whiche conseyued sien not liyt.
eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
17 There wickid men ceessiden of noise, and there men maad wery of strengthe restiden.
Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
18 And sum tyme boundun togidere with out disese thei herden not the voys of the wrongful axere.
Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
19 A litil man and greet man be there, and a seruaunt free fro his lord.
Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
20 Whi is liyt youun to the wretche, and lijf to hem that ben in bitternesse of soule?
Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
21 Whiche abiden deeth, and it cometh not;
dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
22 as men diggynge out tresour and ioien greetly, whanne thei han founde a sepulcre?
dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
23 Whi is liyt youun to a man, whos weie is hid, and God hath cumpassid hym with derknessis?
til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
24 Bifore that Y ete, Y siyhe; and as of watir flowynge, so is my roryng.
For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
25 For the drede, which Y dredde, cam to me; and that, that Y schamede, bifelde.
For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
26 Whether Y dissymilide not? whether Y was not stille? whether Y restide not? and indignacioun cometh on me.
Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
