Job 26
1 Forsothe Joob answeride, and seide, Whos helpere art thou?
Da tok Job til orde og sa:
2 whether `of the feble, and susteyneste the arm of hym, which is not strong?
Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3 To whom hast thou youe counsel? In hap to hym that hath not wisdom; and thou hast schewid ful myche prudence.
Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4 Ether whom woldist thou teche? whether not hym, that made brething?
Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5 Lo! giauntis weilen vnder watris, and thei that dwellen with hem.
Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke. (Sheol h7585)
7 Which God stretchith forth the north on voide thing, and hangith the erthe on nouyt.
Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8 `Which God byndith watris in her cloudis, that tho breke not out togidere dounward.
Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9 `Whych God holdith the cheer of his seete, and spredith abrood theron his cloude.
Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10 He hath cumpassid a terme to watris, til that liyt and derknessis be endid.
En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11 The pilers of heuene tremblen, and dreden at his wille.
Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12 In the strengthe of hym the sees weren gaderid togidere sudeynly, and his prudence smoot the proude.
Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13 His spiryt ournede heuenes, and the crokid serpent was led out bi his hond, ledynge out as a mydwijf ledith out a child.
Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14 Lo! these thingis ben seid in partie of `hise weyes; and whanne we han herd vnnethis a litil drope of his word, who may se the thundur of his greetnesse?
Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?
