Job 21
1 Forsothe Joob answeride, and seide,
Da tok Job til orde og sa:
2 Y preye, here ye my wordis, and do ye penaunce.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Suffre ye me, that Y speke; and leiye ye aftir my wordis, if it schal seme worthi.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 Whether my disputyng is ayens man, that skilfuli Y owe not to be sori?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Perseyue ye me, and be ye astonyed; and sette ye fyngur on youre mouth.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 And whanne Y bithenke, Y drede, and tremblyng schakith my fleisch.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Whi therfor lyuen wickid men? Thei ben enhaunsid, and coumfortid with richessis.
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Her seed dwellith bifor hem; the cumpeny of kynesmen, and of sones of sones dwellith in her siyt.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Her housis ben sikur, and pesible; and the yerde of God is not on hem.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 The cow of hem conseyuede, and caluede not a deed calf; the cow caluyde, and is not priued of hir calf.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 Her litle children goen out as flockis; and her yonge children `maken fulli ioye with pleies.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 Thei holden tympan, and harpe; and ioien at the soun of orgun.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 Whiche men seiden to God, Go thou awei fro us; we nylen the kunnyng of thi weies.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 Who is Almiyti God, that we serue him? and what profitith it to vs, if we preien him?
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Netheles for her goodis ben not in her hond, `that is, power, the counsel of wickid men be fer fro me.
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 Hou ofte schal the lanterne of wickid men be quenchid, and flowing schal come on hem, and God schal departe the sorewis of his stronge veniaunce?
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 Thei schulen be as chaffis bifor the face of the wynd; and as a deed sparcle, whiche the whirlewynd scaterith abrood.
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 God schal kepe the sorewe of the fadir to hise sones; and whanne he hath yoldun, thanne he schal wite.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 Hise iyen schulen se her sleyng; and he schal drynke of the stronge veniaunce of Almyyti God.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 For whi what perteyneth it to hym of his hows aftir hym, thouy the noumbre of his monethis be half takun awey?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 Whether ony man schal teche God kunnyng, which demeth hem that ben hiye?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 This yuel man dieth strong and hool, riche and blesful, `that is, myrie.
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 Hise entrails ben ful of fatnesse; and hise boonys ben moistid with merowis.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 Sotheli anothir wickid man dieth in the bittirnesse of his soule, and with outen ony richessis.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 And netheles thei schulen slepe togidere in dust, and wormes schulen hile hem.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Certis Y knowe youre wickid thouytis, and sentensis ayens me.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 For ye seien, Where is the hows of the prince? and where ben the tabernaclis of wickid men?
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Axe ye ech of `the weie goeris; and ye schulen knowe, that he vndurstondith these same thingis,
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 that an yuel man schal be kept in to the dai of perdicioun, and schal be led to the dai of woodnesse.
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Who schal repreue hise weies bifor hym? and who schal yelde to hym tho thingis, whiche he hath doon?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 He schal be led to the sepulcris; and he schal wake in the heep of deed men.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 He was swete to the `stoonys, ether filthis, of helle; and drawith ech man aftir hym, and vnnoumbrable men bifor him.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 Hou therfor coumforten ye me in veyn, sithen youre answeris ben schewid to `repugne to treuthe?
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
