Job 20
1 Forsothe Sophar Naamathites answeride, and seide,
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Therfor my thouytis dyuerse comen oon aftir anothir; and the mynde is rauyischid in to dyuerse thingis.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 Y schal here the techyng, bi which thou repreuest me; and the spirit of myn vndurstondyng schal answere me.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 Y woot this fro the bigynnyng, sithen man was set on erthe,
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 that the preisyng of wickid men is schort, and the ioie of an ypocrite is at the licnesse of a poynt.
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Thouy his pride `stieth in to heuene, and his heed touchith the cloudis,
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 he schal be lost in the ende, as a dunghil; and, thei that sien hym, schulen seie, Where is he?
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 As a dreem fleynge awei he schal not be foundun; he schal passe as `a nyytis siyt.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 The iye that siy hym schal not se; and his place schal no more biholde him.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 Hise sones schulen be `al to-brokun with nedynesse; and hise hondis schulen yelde to hym his sorewe.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 Hise boonys schulen be fillid with the vices of his yong wexynge age; and schulen slepe with hym in dust.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 For whanne yuel was swete in his mouth, he hidde it vndur his tunge.
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 He schal spare it, and schal not forsake it; and schal hide in his throte.
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 His breed in his wombe schal be turned in to galle of snakis withynne.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 He schal spue out the richessis, whiche he deuouride; and God schal drawe tho ritchessis out of his wombe.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 He schal souke the heed of snakis; and the tunge of an addre schal sle hym.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 Se he not the stremys of the flood of the stronde, of hony, and of botere.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 He schal suffre peyne for alle thingis whiche he hath do, netheles he schal not be wastid; aftir the multitude of his fyndyngis, so and `he schal suffre.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 For he brake, and made nakid the hows of a pore man; he rauyschide, and bildide it not.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 And his wombe was not fillid; and whanne he hath that, that he couetide, he may not holde in possessioun.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 `No thing lefte of his mete; and therfor no thing schal dwelle of his goodis.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 Whanne he is fillid, he schal be maad streit; he schal `be hoot, and alle sorewe schal falle in on hym.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 `Y wolde, that his wombe be fillid, that he sende out in to hym the ire of his strong veniaunce, and reyne his batel on hym.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 He schal fle yrun armuris, and he schal falle in to a brasun boowe.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 Led out, and goynge out `of his schethe, and schynynge, `ether smytinge with leit, `in to his bittirnesse; orrible fendis schulen go, and schulen come on hym.
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 Alle derknessis ben hid in hise priuytees; fier, which is not teendid, schal deuoure hym; he schal be turmentid left in his tabernacle.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 Heuenes schulen schewe his wickidnesse; and erthe schal rise togidere ayens hym.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 The seed of his hows schal be opyn; it schal be drawun doun in the dai of the strong veniaunce of the Lord.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 This is the part of a wickid man, `which part is youun of God, and the eritage of hise wordis of the Lord.
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
