Job 19
1 Forsothe Joob answeride, and seide, Hou long turmente ye my soule,
Da tok Job til orde og sa:
2 and al to-breken me with wordis?
Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
3 Lo! ten sithis ye schenden me, and ye ben not aschamed, oppressynge me.
Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
4 Forsothe and if Y `koude not, myn vnkynnyng schal be with me.
Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
5 And ye ben reisid ayens me, and repreuen me with my schenschipis.
Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
6 Nameli now vndurstonde ye, that God hath turmentid me not bi euene doom, and hath cumpassid me with hise betyngis.
Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
7 Lo! Y suffrynge violence schal crye, and no man schal here; Y schal crye loude, and `noon is that demeth.
Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
8 He bisette aboute my path, and Y may not go; and he settide derknessis in my weie.
Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
9 He hath spuylid me of my glorye, and hath take awey the coroun fro myn heed.
Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
10 He hath distried me on ech side, and Y perischide; and he hath take awei myn hope, as fro a tre pullid vp bi the roote.
Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
11 His stronge veniaunce was wrooth ayens me; and he hadde me so as his enemye.
Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
12 Hise theues camen togidere, and `maden to hem a wei bi me; and bisegiden my tabernacle in cumpas.
Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
13 He made fer my britheren fro me; and my knowun as aliens yeden awei fro me.
Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
14 My neiyboris forsoken me; and thei that knewen me han foryete me.
Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
15 The tenauntis of myn hows, and myn handmaydis hadden me as a straunger; and Y was as a pilgrym bifor her iyen.
Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
16 Y clepide my seruaunt, and he answeride not to me; with myn owne mouth Y preiede hym.
Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
17 My wijf wlatide my breeth; and Y preiede the sones of my wombe.
Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
18 Also foolis dispisiden me; and whanne Y was goon awei fro hem, thei bacbitiden me.
Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
19 Thei, that weren my counselouris sum tyme, hadden abhomynacioun of me; and he, whom Y louede moost, was aduersarie to me.
Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
20 Whanne fleischis weren wastid, my boon cleuyde to my skyn; and `oneli lippis ben left aboute my teeth.
Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
21 Haue ye merci on me, haue ye merci on me, nameli, ye my frendis; for the hond of the Lord hath touchid me.
Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
22 Whi pursuen ye me, as God pursueth; and ben fillid with my fleischis?
Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
23 Who yyueth to me, that my wordis be writun? Who yyueth to me,
Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
24 that tho be writun in a book with an yrun poyntil, ethir with a plate of leed; ethir with a chisel be grauun in a flynt?
ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
25 For Y woot, that myn ayenbiere lyueth, and in the laste dai Y schal rise fro the erthe;
Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
26 and eft Y schal be cumpassid with my skyn, and in my fleisch Y schal se God, my sauyour.
Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
27 Whom Y my silf schal se, and myn iyen schulen biholde, and not an other man. This myn hope is kept in my bosum.
han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
28 Whi therfor seien ye now, Pursue we hym, and fynde we the roote of a word ayens hym?
Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
29 Therfor fle ye fro the face of the swerd; for the swerd is the vengere of wickidnessis, and wite ye, that doom schal be.
så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
