Job 13
1 Lo! myn iye siy alle thingis, and myn eere herde; and Y vndurstood alle thingis.
Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
2 Euene with youre kunnyng also Y kan, and Y am not lowere than ye.
Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
3 But netheles Y schal speke to Almyyti God, and Y coueite to dispute with God;
Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
4 and firste Y schewe you makeris of leesyng, and louyeris of weyward techyngis.
Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
5 And `Y wolde that ye weren stille, that ye weren gessid to be wise men.
Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
6 Therfor here ye my chastisyngis; and perseyue ye the doom of my lippis.
Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
7 Whether God hath nede to youre leesyng, that ye speke gilis for hym?
Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
8 Whether ye taken his face, and enforsen to deme for God?
Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
9 Ethir it schal plese hym, fro whom no thing mai be hid? Whether he as a man schal be disseyued with youre falsnessis?
Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
10 He schal repreue you; for ye taken his face in hiddlis.
Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
11 Anoon as he schal stire hym, he schal disturble you; and his drede schal falle on you.
Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
12 Youre mynde schal be comparisound to aische; and youre nollis schulen be dryuun in to clei.
Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
13 Be ye stille a litil, that Y speke, what euer thing the mynde hath schewid to me.
Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
14 Whi to-rende Y my fleischis with my teeth, and bere my lijf in myn hondis?
Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
15 Yhe, thouy God sleeth me, Y schal hope in hym; netheles Y schal preue my weies in his siyt.
Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
16 And he schal be my sauyour; for whi ech ypocrite schal not come in his siyt.
Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
17 Here ye my word, and perseyue ye with eeris derke and harde figuratif spechis.
Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
18 Yf Y schal be demed, Y woot that Y schal be foundun iust.
Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
19 Who is he that is demed with me? Come he; whi am Y stille, and am wastid?
Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
20 Do thou not to me twei thingis oneli; and thanne Y schal not be hid fro thi face.
Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
21 Make thin hond fer fro me; and thi drede make not me aferd.
Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
22 Clepe thou me, and Y schal answere thee; ethir certis Y schal speke, and thou schalt answere me.
Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
23 Hou grete synnes and wickidnessis haue Y? Schewe thou to me my felonyes, and trespassis.
Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
24 Whi hidist thou thi face, and demest me thin enemy?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
25 Thou schewist thi myyt ayens a leef, which is rauyschid with the wynd; and thou pursuest drye stobil.
Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
26 For thou writist bitternessis ayens me; and wolt waste me with the synnes of my yong wexynge age.
siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
27 Thou hast set my foot in a stok, and thou hast kept alle my pathis; and thou hast biholde the steppis of my feet.
og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
28 And Y schal be wastid as rot, and as a cloth, which is etun of a mouyte.
og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
