< James 2 >

1 Mi britheren, nyle ye haue the feith of oure Lord Jhesu Crist of glorie, in accepcioun of persoones.
Mine brør! Lat ikkje dykkar tru på vår Herre Jesus Kristus, den herleggjorde, hava det med seg, at de gjer skil på folk!
2 For if a man `that hath a goldun ring, and in a feire clothing, cometh in youre cumpany, and a pore man entrith in a foul clothing,
For um det kjem ein mann inn i dykkar samling med gullring på fingeren og i skinande klæde, men det og kjem ein fatigmann i skitne klæde,
3 and if ye biholden in to hym that is clothid with clere clothing, and if ye seie to hym, Sitte thou here wel; but to the pore man ye seien, Stonde thou there, ethir sitte vndur the stool of my feet; whether ye demen not anentis you silf,
og de ser på honom som hev den skinande klædnaden, og segjer til honom: «Set du deg her i god sess!» og de segjer til den fatige: «Statt du der, eller set deg nedfor fotskammelen min!» -
4 and ben maad domesmen of wickid thouytis?
gjer de ikkje då skilnad hjå dykk sjølve og dømer etter vonde tankar?
5 Heere ye, my moost dereworthe britheren, whethir God chees not pore men in this world, riche in feith, and eiris of the kyngdom, that God bihiyte to men that louen him?
Høyr no, mine kjære brør! Hev ikkje Gud valt ut dei fatige i denne verdi til å vera rike i tru og ervingar til det riket han hev lova deim som honom elskar?
6 But ye han dispisid the pore man. Whether riche men oppressen not you bi power, and thei drawen you to domes?
Men de hev vanæra den fatige. Er det ikkje dei rike som trælkar dykk, og som dreg dykk fram for domstolarne?
7 Whether thei blasfemen not the good name, that is clepid to help on you?
Spottar ikkje dei det gode namnet som de er kalla med?
8 Netheles if ye performen the kingis lawe, bi scripturis, Thou schalt loue thi neiybour as thi silf, ye don wel.
I sanning, um de uppfyller den kongelege lov etter skrifti: «Du skal elska din næste som deg sjølv, » so gjer de vel;
9 But if ye taken persones, ye worchen synne, and ben repreued of the lawe, as trespasseris.
men gjer de skil på folk, so gjer de synd, og lovi refser dykk som lovbrjotarar.
10 And who euere kepith al the lawe, but offendith in oon, he is maad gilti of alle.
For den som held heile lovi, men snåvar i ein ting, han hev vorte saka i alt.
11 For he that seide, Thou schalt do no letcherie, seide also, Thou schalt not sle; that if thou doist not letcherie, but thou sleest, thou art maad trespassour of the lawe.
For han som sagde: «Du skal ikkje driva hor, » han sagde og: «Du skal ikkje slå i hel.» Um du då ikkje driv hor, men slær i hel, so hev du vorte ein lovbrjotar.
12 Thus speke ye, and thus do ye, as bigynnynge to be demyd bi the lawe of fredom.
Tala so og gjer so som dei som skal verta dømde etter fridoms lov!
13 For whi dom with out merci is to hym, that doith no mercy; but merci aboue reisith dom.
For domen skal vera miskunnlaus yver den som ikkje hev gjort miskunn; men miskunn rosar seg mot domen.
14 Mi britheren, what schal it profite, if ony man seie that he hath feith, but he hath not the werkis? whether feith schal mowe saue hym?
Kva gagnar det, mine brør, um nokon segjer at han hev tru, når han ikkje hev gjerningar? Kann vel trui frelsa honom?
15 And if a brother ethir sister be nakid, and han nede of ech daies lyuelode,
Um ein bror eller ei syster er nakne og vantar føda for dagen,
16 and if ony of you seie to hem, Go ye in pees, be ye maad hoot, and be ye fillid; but if ye yyuen not to hem tho thingis that ben necessarie to bodi, what schal it profite?
og ein av dykk segjer til deim: «Gakk i fred, verm dykk og et dykk mette!» men de ikkje gjev deim det som likamen treng, kva gagnar so det?
17 So also feith, if it hath not werkis, is deed in it silf.
Soleis og med trui: hev ho ikkje gjerningar, so er ho daud i seg sjølv.
18 But summan schal seie, Thou hast feith, and Y haue werkis; schewe thou to me thi feith with out werkis, and Y schal schewe to thee my feith of werkis.
Men ein kann segja: «Du hev tru, og eg hev gjerningar. Syn meg di tru utan gjerningar, og eg skal syna deg mi tru av mine gjerningar!
19 Thou bileuest, that o God is; thou doist wel; and deuelis bileuen, and tremblen.
Du trur at Gud er ein; du gjer rett. Djevlarne trur og det og skjelv.»
20 But wolt thou wite, thou veyn man, that feith with out werkis is idul?
Og vil du vita det, du dårlege menneskje, at trui er nyttelaus utan gjerningar?
21 Whether Abraham, oure fadir, was not iustified of werkis, offringe Ysaac, his sone, on the auter?
Abraham, vår far, vart ikkje han rettferdiggjord ved gjerningar, då han ofra Isak, son sin, på altaret?
22 Therfor thou seest, that feith wrouyte with hise werkis, and his feith was fillid of werkis.
Du ser at trui verka saman med hans gjerningar, og at trui vart fullkomi ved gjerningarne,
23 And the scripture was fillid, seiynge, Abraham bileuede to God, and it was arettid to hym to riytwisnesse, and he was clepid the freend of God.
og skrifti vart uppfyllt, som segjer: «Men Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd, » og han vart kalla Guds ven.
24 Ye seen that a man is iustified of werkis, and not of feith oneli.
De ser då, at eit menneskje vert rettferdiggjort ved gjerningar og ikkje berre ved tru.
25 In lijk maner, and whether also Raab, the hoore, was not iustified of werkis, and resseyuede the messangeris, and sente hem out bi anothir weie?
Like eins og med skjøkja Rahab: vart ho ikkje rettferdiggjord ved gjerningar, då ho tok imot sendemennerne og slepte deim ut ein annan veg?
26 For as the bodi with out spirit is deed, so also feith with out werkis is deed.
For liksom likamen er daud utan ånd, so er og trui daud utan gjerningar.

< James 2 >