Isaiah 60
1 Rise thou, Jerusalem, be thou liytned, for thi liyt is comun, and the glorie of the Lord is risun on thee.
Statt upp, vert ljos! for ljoset ditt kjem, og Herrens herlegdom renn upp yver deg.
2 For lo! derknessis schulen hile the erthe, and myist schal hile puplis; but the Lord schal rise on thee, and his glorie schal be seyn in thee.
Sjå, myrker ligg yver jordi, og skydimma yver folki, men yver deg renn Herren upp, yver deg hans herlegdom syner seg.
3 And hethene men schulen go in thi liyt, and kyngis `schulen go in the schynyng of thi risyng.
Og folkeslag fer til ditt ljos, og kongar til din strålande glans.
4 Reise thin iyen in cumpas, and se; alle these men ben gaderid togidere, thei ben comun to thee; thi sones schulen come fro fer, and thi douytris schulen rise fro the side.
Lyft augo upp, og sjå deg ikring! Dei samlar seg alle, dei kjem til deg. Dine søner kjem langt burtanfrå, dine døtter vert borne på armen.
5 Thanne thou schalt se, and schalt flowe; and thin herte schal wondre, and schal be alargid, whanne the multitude of the see is conuertid to thee, the strengthe of hethene men is comun to thee;
Då skal du sjå det og stråla av gleda, og hjarta skal bivra og vida seg ut; for havsens rikdom skal venda seg til deg, folke-midelen koma til deg.
6 the flowyng of camels schal hile thee, the lederis of dromedis of Madian and of Effa; alle men of Saba schulen come, bryngynge gold and encense, and tellynge heriyng to the Lord.
Mengdi av kamelar skal dekkja deg, kamelfolar frå Midjan og Efa; alle skal dei koma frå Saba; gull og røykjelse skal dei bera, og forkynna Herrens pris.
7 Ech scheep of Cedar schal be gaderid to thee, the rammes of Nabaioth schulen mynystre to thee; thei schulen be offrid on myn acceptable auter, and Y schal glorifie the hous of my maieste.
Alle sauer frå Kedar skal samlast til deg, verar frå Nebajot tena deg, dei stig som eg vil på mitt altar, og mitt herlege hus vil eg herleggjera.
8 Who ben these, that fleen as cloudis, and as culueris at her wyndowis?
Kven er det som flyg som skyer, som duvor til sine hus?
9 Forsothe ilis abiden me, and the schippis of the see in the bigynnyng; that Y brynge thi sones fro fer, the siluer of hem, and the gold of hem is with hem, to the name of thi Lord God, and to the hooli of Israel; for he schal glorifie thee.
For øyland ventar på meg, og fremst gjeng Tarsis-skipi med borni dine langt burtanfrå, deira sylv og gull kjem med deim, for namnet åt Herren din Gud, for Israels Heilage, for han vil gjera deg herleg.
10 And the sones of pilgrymes schulen bilde thi wallis, and the kyngis of hem schulen mynystre to thee. For Y smoot thee in myn indignacioun, and in my recounselyng Y hadde merci on thee.
Utlendingar skal dine murar byggja, deira kongar skal tena deg; for i min harm hev eg slege deg, men i min nåde miskunnar eg deg.
11 And thi yatis schulen be openyd contynueli, day and niyt tho schulen not be closid; that the strengthe of hethene men be brouyt to thee, and the kyngis of hem be brouyt.
Dine portar skal stødt standa opne, korkje dag eller natt skal dei stengjast, so eiga åt folki kann førast til deg, og kongarne deira i sigerferdi;
12 For whi the folk and rewme that serueth not thee, schal perische, and hethene men schulen be distried bi wildirnesse.
For det folk og det rike som ikkje vil tena deg, skal ganga til grunns, og folki verta reint tynte.
13 The glorie of the Liban schal come to thee, a fir tre, and box tre, and pyne appil tre togidere, to ourne the place of myn halewyng; and Y schal glorifie the place of my feet.
Libanons herlegdom skal koma til deg, cypressa, alm og gran i saman, til å pryda min heilagdoms stad, eg vil heilaggjera min fotstad.
14 And the sones of hem that maden thee lowe, schulen come lowe to thee, and alle that bacbitiden thee, schulen worschipe the steppis of thi feet; and schulen clepe thee A citee of the Lord of Sion, of the hooli of Israel.
Bøygde kjem til deg borni åt trælkaran’ dine, dei som vanvyrde deg, skal kasta seg ned for føterne dine, og dei skal kalla deg «Herrens by», «Sion åt Israels Heilage».
15 For that that thou were forsakun, and hatid, and noon was that passide bi thee, Y schal sette thee in to pryde of worldis, ioie in generacioun and in to generacioun.
Medan du fyrr var forlati og hata, og ingi ferdsla hadde, vil eg gjera deg æveleg gild, til ei gleda frå ætt til ætt.
16 And thou schalt souke the mylke of folkis, and thou schalt be soclid with the tete of kyngis; and thou schalt wite that Y am the Lord, sauynge thee, and thin ayen biere, the stronge of Jacob.
Du skal suga mjølk ifrå folki, ja, kongebrjost skal du suga, du skal merka at Herren, eg, er din frelsar, og Jakobs Velduge din utløysar.
17 For bras Y schal brynge gold, and for irun Y schal brynge siluer; and bras for trees, and yrun for stoonys; and Y schal sette thi visitacioun pees, and thi prelatis riytfulnesse.
Gull let eg koma i staden for kopar, sylv let eg koma i staden for jarn, kopar i staden for tre, og jarn i staden for steinar, fred set eg til styremagt yver deg, og rettferd til futar åt deg.
18 Wickidnesse schal no more be herd in thi lond, nether distriyng and defoulyng in thi coostis; and helthe schal ocupie thi wallis, and heriyng schal ocupie thi yatis.
Ikkje meir skal ein høyra um vald i ditt land, avøyding og snøyding innum grensorne dine. Du skal kalla frelsa murarne dine, og lovsong portarne dine.
19 The sunne schal no more be to thee for to schyne bi dai, nether the briytnesse of the moone schal liytne thee; but the Lord schal be in to euerlastynge liyt to thee, and thi God schal be in to thi glorie.
Ikkje skal soli lenger vera deg til ljos um dagen, og ikkje skal månen skina og lysa for deg; men Herren skal vera deg ævelegt ljos, og din Gud vera din herlegdom.
20 Thi sunne schal no more go doun, and thi moone schal not be decreessid; for the Lord schal be in to euerlastynge liyt to thee, and the daies of thi mourenyng schulen be fillid.
Ikkje lenger skal soli di glada, og ikkje månen din missa sin glans; for Herren skal vera deg ævelegt ljos, dine syrgjedagar er enda.
21 Forsothe thi puple alle iust men, withouten ende schulen enherite the lond, the seed of my plauntyng, the werk of myn hond for to be glorified.
Og ditt folk, dei er alle rettferdige, æveleg skal dei landet eiga, dei er renningen av mi planting, verket av mine hender til mi æra.
22 The leeste schal be in to a thousynde, and a litil man schal be in to a ful stronge folk. Y, the Lord, schal make this thing sudenli, in the tyme therof.
Den minste skal verta til tusund, den ringaste til eit veldugt folk. Eg er Herren, i si tid set eg det brått i verk.
