Hebrews 8
1 But a capitle on tho thingis that ben seid. We han siche a bischop, that sat in the riythalf of the seete of greetnesse in heuenes,
Men ei hovudsak i det som her vert sagt, er: Me hev ein sovoren øvsteprest som hev sett seg ved høgre sida åt kongsstolen til Majestæten i himlarne,
2 the mynystre of seyntis, and of the veri tabernacle, that God made, and not man.
med presteleg tenesta i heilagdomen, det sanne tjeldet, som Herren hev reist og ikkje eit menneskje.
3 For ech bischop is ordeyned to offre yiftis and sacrificis; wherfor it is nede, that also this bischop haue sum thing that he schal offre.
For kvar ein øvsteprest vert innsett til å bera fram både gåvor og slagtoffer; difor er det naudsynlegt at denne og hev noko som han kann bera fram.
4 Therfor if he were on erthe, he were no preest, whanne ther weren that schulden offre yiftis bi the lawe,
For var han no på jordi, so var han ikkje ein gong prest; for det finst prestar som ber fram gåvorne etter lovi,
5 whiche seruen to the saumpler and schadewe of heueneli thingis. As it was answerid to Moises, whanne he schulde ende the tabernacle, Se, he seide, make thou alle thingis bi the saumpler, that is schewid to thee in the mount.
dei som tener ei likning og ein skugge av det himmelske, etter den fyreskrift Moses fekk då han skulde laga tjeldet; for han segjer: «Sjå til at du fær gjort alt etter det fyrebilætet som vart synt deg på fjellet!»
6 But now he hath getun a betere mynysterie, bi so myche as he is a mediatour of a betere testament, which is confermyd with betere biheestis.
Men no hev han fenge so mykje betre prestetenesta, som det og er ei hævare pakt han er millommann for, med di ho er grunnlagd på hævare lovnader.
7 For if the ilke firste hadde lackid blame, the place of the secounde schulde not haue be souyt.
For hadde den fyrste vore ulastande, so var det ikkje søkt rom åt ei onnor.
8 For he repreuynge hem seith, Lo! daies comen, seith the Lord, and Y schal make perfit a newe testament on the hous of Israel, and on the hous of Juda;
For det er lastord han talar til deim når han segjer: «Sjå, det kjem dagar, segjer Herren, då eg vil gjera ei ny pakt med Israels hus og Judas hus,
9 not lijk the testament that Y made to her fadris, `in the dai in which Y cauyte her hond, that Y schulde lede hem out of the loond of Egipt; for thei dwelliden not perfitli in my testament, and Y haue dispisid hem, seith the Lord.
ikkje etter den pakti som eg gjorde med federne deira den dagen då eg tok deim i handi og leide deim ut or Egyptarland; for dei vart ikkje standande i mi pakt, og so brydde eg meg ikkje um deim, segjer Herren.
10 But this is the testament, which Y schal dispose to the hous of Israel aftir tho daies, seith the Lord, in yyuynge my lawis in to the soulis of hem, and in to the hertis of hem I schal aboue write hem; and Y schal be to hem in to a God, and they schulen be to me in to a puple.
For dette er den pakti som eg vil gjera med Israels hus etter dei dagarne, segjer Herren: Eg vil gjeva loverne mine i hugen deira og skriva deim inn i hjarto deira, og eg vil vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk,
11 And ech man schal not teche his neiyebore, and ech man his brother, seiynge, Knowe thou the Lord; for alle men schulen knowe me, fro the lesse to the more of hem.
og dei skal ikkje læra kvar sin landsmann og kvar sin bror og segja: «Kjenn Herren!» for dei skal alle saman kjenna meg, frå den minste til den største av deim.
12 For Y schal be merciful to the wickidnesse of hem, and now Y schal not bithenke on the synnes of hem.
For eg vil vera nådig mot misgjerderne deira, og synderne deira vil eg ikkje lenger koma i hug.»
13 But in seiynge a newe, the formere wexide eeld; and that that is of many daies, and wexith eeld, is nyy the deeth.
Med di han segjer: «ei ny», hev han dømt den fyrste som gamall; men det som vert gamalt og foraldra, er nær ved å kverva burt.
