Hebrews 10
1 For the lawe hauinge a schadewe of good thingis `that ben to come, not the ilke image of thingis, mai neuer make men neiyinge perfit bi the ilke same sacrifices, which thei offren without ceessing bi alle yeeris;
For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem.
2 ellis thei schulden haue ceessid to be offrid, for as myche as the worschiperis clensid onys, hadden not ferthermore conscience of synne.
Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset.
3 But in hem mynde of synnes is maad bi alle yeris.
Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder;
4 For it is impossible that synnes be doon awei bi blood of boolis, and of buckis of geet.
for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.
5 Therfor he entrynge in to the world, seith, Thou woldist not sacrifice and offryng; but thou hast schapun a bodi to me;
Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig;
6 brent sacrificis also for synne plesiden not to thee.
brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.
7 Thanne Y seide, Lo! Y come; in the bigynnyng of the book it is writun of me, that Y do thi wille, God.
Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje.
8 He seiynge bifor, That thou woldist not sacrificis, and offringis, and brent sacrifices for synne, ne tho thingis ben plesaunt to thee, whiche ben offrid bi the lawe,
Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven -
9 thanne Y seide, Lo! Y come, that Y do thi wille, God. He doith awei the firste, that he make stidfast the secounde.
så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet,
10 In which wille we ben halewid bi the offring of the bodi of Crist Jhesu onys.
og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle.
11 And ech prest is redi mynystrynge ech dai, and ofte tymes offringe the same sacrifices, whiche moun neuere do awei synnes.
Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder;
12 But this man offringe o sacrifice for synnes, for euere more sittith in the riythalf of God the fadir;
men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd,
13 fro thennus forth abidinge, til hise enemyes ben put a stool of hise feet.
og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter;
14 For bi oon offring he made perfit for euere halewid men.
for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.
15 And the Hooli Goost witnessith to vs; for aftir that he seide, This is the testament,
Men det vidner og den Hellige Ånd for oss; for efterat han har sagt:
16 which Y schal witnesse to hem after tho daies, the Lord seith, in yyuynge my lawes in the hertis of hem, and in the soulis of hem Y schal aboue write hem;
Dette er den pakt som jeg vil oprette med dem efter hine dager, så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn,
17 and now Y schal no more thenke on the synnes and the wickidnessis of hem.
og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mere komme i hu.
18 And where remyssioun of these is, now is ther noon offring for synne.
Men hvor det er forlatelse for dem, der trenges ikke mere noget offer for synd.
19 Therfor, britheren, hauynge trist in to the entring of hooli thingis in the blood of Crist,
Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen,
20 which halewide to vs a newe weie, and lyuynge bi the hiling, that is to seie,
som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød,
21 his fleisch, and we hauynge the greet preest on the hous of God,
og da vi har en stor prest over Guds hus,
22 neiye we with very herte in the plente of feith; and be oure hertis spreined fro an yuel conscience, and oure bodies waischun with clene watir,
så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann;
23 and holde we the confessioun of oure hope, bowinge to no side; for he is trewe that hath made the biheeste.
la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet -
24 And biholde we togidere in the stiring of charite and of good werkis; not forsakinge oure gadering togidere,
og la oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
25 as it is of custom to sum men, but coumfortinge, and bi so myche the more, bi hou myche ye seen the dai neiyynge.
og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mere som I ser dagen nærme sig.
26 Forwhi now a sacrifice for synnes is not left to vs, that synnen wilfuli, aftir that we han take the knowyng of treuthe.
For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder,
27 Forwhi sum abiding of the dom is dreedful, and the suyng of fier, which schal waste aduersaries.
men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige.
28 Who that brekith Moises lawe, dieth withouten ony merci, bi tweine or thre witnessis;
Har nogen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vidners ord;
29 hou myche more gessen ye, that he disserueth worse turmentis, which defouleth the sone of God, and holdith the blood of the testament pollut, in which he is halewid, and doith dispit to the spirit of grace?
hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han blev helliget ved, og har hånet nådens Ånd?
30 For we knowen him that seide, To me veniaunce, and Y schal yelde. And eft, For the Lord schal deme his puple.
Vi kjenner jo ham som har sagt: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk.
31 It is ferdful to falle in to the hondis of God lyuynge.
Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
32 And haue ye mynde on the formere daies, in which ye weren liytned, and suffriden greet strijf of passiouns.
Men kom i hu de gamle dager, da I, efter å være blitt oplyst, utholdt en stor strid i lidelser,
33 And in the `tothir ye weren maad a spectacle bi schenschipis and tribulaciouns; in an othir ye weren maad felowis of men lyuynge so.
idet I dels blev til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således.
34 For also to boundun men ye hadden compassioun, and ye resseyueden with ioye the robbyng of youre goodis, knowinge that ye han a betere and a dwellinge substaunce.
For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom.
35 Therfor nyle ye leese youre trist, which hath greet rewarding.
Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn!
36 For pacience is nedeful to you, that ye do the wille of God, and bringe ayen the biheest.
For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.
37 For yit a litil, and he that is to comynge schal come, and he schal not tarie.
For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge;
38 For my iust man lyueth of feith; that if he withdrawith hym silf, he schal not plese to my soule.
men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham.
39 But we ben not the sones of withdrawing awei in to perdicioun, but of feith in to getynge of soule.
Men vi er ikke av dem som unddrager sig til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.
