Exodus 1
1 These ben the names of the sones of Israel, that entriden into Egipt with Jacob; alle entriden with her housis;
Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:
2 Ruben, Symeon,
Ruben, Simeon, Levi og Juda,
3 Leuy, Judas, Isachar, Zabulon, and Benjamin,
Issakar, Sebulon og Benjamin,
4 Dan, and Neptalim, Gad, and Aser.
Dan og Naftali, Gad og Aser.
5 Therfor alle the soules of hem that yeden out of `the hipe of Jacob weren seuenti and fyue.
De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.
6 Forsothe Joseph was in Egipt; and whanne he was deed, and alle hise brithren, and al his kynrede,
Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.
7 the sones of Israel encreessiden, and weren multiplied as buriounnyng, and thei weren maad strong greetli, and filliden the lond.
Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.
8 A newe kyng, that knewe not Joseph, roos in the meene tyme on Egipt, and seide to his puple, Lo!
Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.
9 the puple of the sones of Israel is myche, and strongere than we;
Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.
10 come ye, wiseli oppresse we it, lest perauenture it be multiplied; and lest, if batel risith ayens vs, it be addid to oure enemyes, and go out of the lond, whanne we ben ouercomun.
Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.
11 And so he made maistris of werkis souereyns to hem, that thei schulden turmente hem with chargis. And thei maden citees of tabernaclis to Farao, Fiton, and Ramesses.
Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.
12 And bi hou myche thei oppressiden hem, bi so myche thei weren multiplied, and encreessiden more.
Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.
13 And Egipcians hatiden the sones of Israel, and turmentiden, and scorneden hem;
Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,
14 and brouyten her lijf to bitternesse bi hard werkis of cley and to tijl stoon, and bi al seruage, bi which thei weren oppressid in the werkis of erthe.
og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.
15 Forsothe the kyng of Egipt seide to the mydwyues of Ebrews, of whiche oon was clepid Sefora, the tother Fua;
Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:
16 and he commaundide to hem, Whanne ye schulen do the office of medewyues to Ebrew wymmen, and the tyme of childberyng schal come, if it is a knaue child, sle ye him; if it is a womman, kepe ye.
Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.
17 Forsothe the medewyues dredden God, and diden not bi the comaundement of the kyng of Egipt, but kepten knaue children.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.
18 To whiche clepid to hym the kyng seide, What is this thing which ye wolden do, that ye wolden kepe the children?
Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?
19 Whiche answeriden, Ebrew wymmen ben not as the wymmen of Egipt, for thei han kunnyng of the craft of medewijf, and childen bifore that we comen to hem.
Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.
20 Therfor God dide wel to medewyues; and the puple encreesside, and was coumfortid greetli.
Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.
21 And for the mydewyues dredden God, he bildide `housis to hem.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.
22 Therfor Farao comaundide al his puple, and seide, What euer thing of male kynde is borun to Ebrewis, `caste ye into the flood; what euer thing of wymmen kynde, kepe ye.
Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.
