< Ecclesiastes 7 >

1 A good name is betere than preciouse oynementis; and the dai of deth is betere than the dai of birthe.
Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.
2 It is betere to go to the hous of morenyng, than to the hous of a feeste; for in that hous `of morenyng the ende of alle men is monestid, and a man lyuynge thenkith, what is to comynge.
Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.
3 Yre is betere than leiyyng; for the soule of a trespassour is amendid bi the heuynesse of cheer.
Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.
4 The herte of wise men is where sorewe is; and the herte of foolis is where gladnesse is.
De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.
5 It is betere to be repreued of a wijs man, than to be disseyued bi the flateryng of foolis;
Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;
6 for as the sown of thornes brennynge vndur a pot, so is the leiyyng of a fool. But also this is vanyte.
for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.
7 Fals chalenge disturblith a wijs man, and it schal leese the strengthe of his herte.
For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.
8 Forsothe the ende of preyer is betere than the bigynnyng. A pacient man is betere than a proud man.
Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.
9 Be thou not swift to be wrooth; for ire restith in the bosum of a fool.
Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.
10 Seie thou not, What gessist thou is of cause, that the formere tymes weren betere than ben now? for whi siche axyng is fonned.
Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.
11 Forsothe wisdom with richessis is more profitable, and profitith more to men seynge the sunne.
Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;
12 For as wisdom defendith, so money defendith; but lernyng and wisdom hath this more, that tho yyuen lijf to `her weldere.
for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
13 Biholde thou the werkis of God, that no man may amende hym, whom God hath dispisid.
Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?
14 In a good day vse thou goodis, and bifore eschewe thou an yuel day; for God made so this dai as that dai, that a man fynde not iust playnyngis ayens hym.
På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.
15 Also Y siy these thingis in the daies of my natyuyte; a iust man perischith in his riytfulnesse, and a wickid man lyueth myche tyme in his malice.
Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.
16 Nyle thou be iust myche, nether vndurstonde thou more than is nedeful; lest thou be astonyed.
Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?
17 Do thou not wickidli myche, and nyle thou be a fool; lest thou die in a tyme not thin.
Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?
18 It is good, that thou susteyne a iust man; but also withdrawe thou not thin hond from hym; for he that dredith God, is not necligent of ony thing.
Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
19 Wisdom hath coumfortid a wise man, ouer ten pryncis of a citee.
Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;
20 Forsothe no iust man is in erthe, that doith good, and synneth not.
for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.
21 But also yyue thou not thin herte to alle wordis, that ben seid; lest perauenture thou here thi seruaunt cursynge thee;
Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!
22 for thi conscience woot, that also thou hast cursid ofte othere men.
For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.
23 I asayede alle thingis in wisdom; Y seide, I schal be maad wijs, and it yede awei ferthere fro me, myche more than it was;
Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.
24 and the depthe is hiy, who schal fynde it?
Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?
25 I cumpasside alle thingis in my soule, to kunne, and biholde, and seke wisdom and resoun, and to knowe the wickidnesse of a fool, and the errour of vnprudent men.
Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.
26 And Y foond a womman bitterere than deth, which is the snare of hunteris, and hir herte is a net, and hir hondis ben boondis; he that plesith God schal ascape hir, but he that is a synnere, schal be takun of hir.
Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.
27 Lo! Y foond this, seide Ecclesiastes, oon and other, that Y schulde fynde resoun, which my soule sekith yit;
Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.
28 and Y foond not. I foond o man of a thousynde; Y foond not a womman of alle.
Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.
29 I foond this oonli, that God made a man riytful; and he medlide hym silf with questiouns with out noumbre. Who is siche as a wijs man? and who knowith the expownyng of a word?
Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.

< Ecclesiastes 7 >