Deuteronomy 30
1 Therfor whanne alle these wordis comen on thee, blessyng ether cursing, which Y settide forth in thi siyt, and thou art led bi repentaunce of thin herte among alle folkis, in to whiche thi Lord God hath scaterid thee,
Og det skal ske, naar alle disse Ting komme over dig, Velsignelsen og Forbandelsen, som jeg har lagt for dit Ansigt, og du tager det igen til Hjerte iblandt alle Hedningerne, der, hvorhen Herren din Gud har fordrevet dig;
2 and turnest ayen to hym, and obeiest to hise comaundementis, as Y comaundide to thee to dai, with thi sones, in al thin herte and in al thi soule,
og du omvender dig til Herren din Gud, og du hører hans Røst, aldeles som jeg byder dig i Dag, du og dine Børn, af dit ganske Hjerte og af din ganske Sjæl;
3 thi Lord God schal lede thee ayen fro thi caitifte, and schal haue mercy on thee, and eft he schal gadre thee from alle puplis, in to whiche he scateride the bifore.
da skal Herren din Gud vende dit Fangenskab og forbarme sig over dig og atter samle dig fra alle de Folk, til hvilke Herren din Gud havde bortspredt dig.
4 If thou art scaterid to the endis of heuene, fro thennus thi Lord God schal withdrawe thee;
Om nogen af dig var fordreven til Himmelens Ende, skal Herren din Gud samle dig derfra og tage dig derfra.
5 and he schal take and schal bringe thee in to the lond which thi fadris weldiden; and thou schalt holde it, and he schal blesse thee, and schal make thee to be of more noumbre than thi fadris weren.
Og Herren din Gud skal føre dig til det Land, som dine Fædre ejede, og du skal eje det, og han skal gøre vel imod dig og formere dig mere end dine Fædre.
6 Thi Lord God schal circumcide thin herte, and the herte of thi seed, that thou loue thi Lord God in al thin herte and in al thi soule, and maist liue.
Og Herren din Gud skal omskære dit Hjerte og dit Afkoms Hjerte, at du skal elske Herren din Gud af dit ganske Hjerte og af din ganske Sjæl, at du maa leve.
7 Forsothe the Lord schal turne alle these cursyngis on thin enemyes, and on hem that haten and pursuen thee.
Og Herren din Gud skal lægge alle disse Forbandelser paa dine Fjender og paa dem, som hade dig, og som have forfulgt dig.
8 Sotheli thou schalt turne ayen, and schalt here the vois of thi Lord God, and schalt do alle the heestis whiche Y comaunde to thee to dai;
Men du skal omvende dig og høre paa Herrens Røst, og du skal gøre efter alle hans Bud, som jeg byder dig i Dag.
9 and thi Lord God schal make thee to be plenteuouse, in alle the workis of thin hondis, in the children of thi wombe, and in the fruyt of thi beestis, in abundaunce of thi lond, and in largenesse of alle thingis. For the Lord schal turne ayen, that he haue ioye on thee in alle goodis, as he ioyede in thi fadris;
Og Herren din Gud skal give dig Overflod under alle dine Hænders Gerninger af dit Livs Frugt og af dit Kvægs Frugt og af dit Lands Frugt, dig til Gode; thi Herren vil atter glæde sig over dig til det gode, ligesom han glædede sig over dine Fædre,
10 if netheles thou herist the voys of thi Lord God, and kepist hise heestis and cerymonys, that ben writun in this lawe, and thou turne ayen to thi Lord God in al thin herte, and in al thi soule.
naar du hører paa Herren din Guds Røst, saa at du holder hans Bud og hans Skikke, det som er skrevet i denne Lovbog; naar du omvender dig til Herren din Gud af dit ganske Hjerte og af din ganske Sjæl.
11 This comaundement whiche Y comaunde to thee to day,
Thi dette Bud, som jeg byder dig i Dag, det er ikke underligt for dig, det er ej heller langt borte.
12 is not aboue thee, nethir is set fer, nethir is set in heuene, that thou maist seie, Who of vs may stie to heuene, that he brynge it to vs, and we here, and fille in werk?
Det er ikke i Himmelen, at du maatte sige: Hvo vil fare os op til Himmelen og hente os det og lade os høre det, at vi maa gøre derefter?
13 nether it is set biyende the see, `that thou pleyne, and seye, Who of vs may passe ouer the see, and brynge it til to vs, that we moun here and do that that is comaundid?
Det er ej heller paa hin Side Havet, at du maatte sige: Hvo vil fare os over paa hin Side Havet og hente os det og lade os høre det, at vi maa gøre derefter?
14 But the word is ful nyy thee, in thi mouth and in thin herte, that thou do it.
Thi det Ord er saare nær hos dig, i din Mund og i dit Hjerte, at du skal gøre derefter.
15 Biholde thou, that to day Y haue set forth in thi siyt lijf and good, and ayenward deeth and yuel;
Se, jeg har lagt dig for i Dag Livet og det gode og Døden og det onde.
16 that thou loue thi Lord God, and go in hise weies, and kepe hise heestis, and cerymonyes, and domes; and that thou lyue, and he multiplie thee, and blesse thee in the lond to which thou schalt entre to welde.
Thi jeg byder dig i Dag at elske Herren din Gud, at vandre i hans Veje og at holde hans Bud og hans Skikke og hans Befalinger, at du maa leve og formeres, og Herren din Gud maa velsigne dig i det Land, som du kommer hen til for at eje det.
17 But if thin herte is turned awey, and thou nylt here, and thou art disseyued bi errour, and worschipist alien goddis,
Men dersom dit Hjerte vender sig bort, og du ikke hører, men lader dig forføre, saa at du tilbeder andre Guder og tjener dem:
18 and seruest hem, Y biforseie to thee to dai, that thou schalt perische, and schalt dwelle litil tyme in the lond to which thou schalt entre to welde, whanne thou schalt passe Jordan.
Da forkynder jeg eder i Dag, at I skulle omkomme; I skulle ikke forlænge eders Dage i Landet, til hvilket du drager over Jordanen for at komme derhen til at eje det.
19 Y clepe to day heuene and erthe witnesses, that is, aungels and men, that Y haue set forth to you lijf and deeth, good and yuel, blessyng and cursyng; therfor chese thou lijf, that bothe thou lyue and thi seed,
Jeg tager i Dag Himmelen og Jorden til Vidne mod eder, at jeg har forelagt dig Livet og Døden, Velsignelsen og Forbandelsen, at du maa udvælge Livet, paa det du maa leve, du og din Sæd,
20 and that thou loue thi Lord God, and obeie to his vois, and cleue to hym, for he is thi lijf, and the lengthe of thi daies; that thou dwelle in the lond, for which the Lord swoor to thi fadris, to Abraham, Isaac, and Jacob, that he schulde yyue it to hem.
at du maa elske Herren din Gud og høre paa hans Røst og hænge ved ham; thi han er dit Liv og dine Dages Længde; at du maa blive i Landet, som Herren tilsvor dine Fædre, Abraham, Isak og Jakob, at give dem.
