< Acts 3 >
1 And Petre and Joon wenten vp in to the temple, at the nynthe our of preiyng.
Men Peter og Johannes gjekk saman upp i templet i bønetimen, den niande timen.
2 And a man that was lame fro the wombe of his modir, was borun, and was leid ech dai at the yate of the temple, that is seid feir, to axe almes of men that entriden in to the temple.
Og ein mann som var vanfør frå mors liv, vart boren fram; og dei sette honom kvar dag ved den tempeldøri som er kalla den fagre, so han kunde beda um sælebotsgåva av deim som gjekk inn i templet.
3 This, whanne he say Petre and Joon bigynnynge to entre in to the temple, preyede that he schulde take almes.
Då han såg Peter og Johannes, som vilde ganga inn i templet, bad han um å få ei sælebotsgåva.
4 And Petre with Joon bihelde on hym, and seide, Biholde thou in to vs.
Men Peter feste augo på honom, saman med Johannes, og sagde: «Sjå på oss!»
5 And he biheelde in to hem, and hopide, that he schulde take sumwhat of hem.
Han stirde på deim og venta å få noko av deim.
6 But Petre seide, Y haue nether siluer ne gold; but that that Y haue, Y yiue to thee. In the name of Jhesu Crist of Nazareth, rise thou vp, and go.
Men Peter sagde: «Sylv og gull hev eg ikkje; men det eg hev, det gjev eg deg: i nasaræaren Jesu Kristi namn statt upp og gakk!»
7 And he took hym bi the riythoond, and heuede hym vp; and anoon hise leggis and hise feet weren sowdid togidere;
So greip han honom ved høgre handi og reiste honom upp.
8 and he lippide, and stood, and wandride. And he entride with hem in to the temple, and wandride, and lippide, and heriede God.
Men straks vart føterne hans og oklo sterke, og han sprang upp og stod og gjekk ikring; og han gjekk med deim inn i templet, gjekk ikring der og sprang og lova Gud.
9 And al the puple sai hym walkinge, and heriynge God.
Og alt folket såg honom ganga ikring og lova Gud;
10 And thei knewen hym, that he it was that sat at almes at the feire yate of the temple. And thei weren fillid with wondryng, and stoniynge, in that thing that byfelde to hym.
Og dei kjende honom, at det var han som hadde sete etter sælebotsgåva ved den fagre tempeldøri. Og dei vart fulle av undring og rædsla yver det som hadde hendt med honom.
11 But whanne thei sien Petre and Joon, al the puple ran to hem at the porche that was clepid of Salomon, and wondriden greetli.
Med han heldt seg til Peter og Johannes, strøymde alt folket saman um deim i den sulehalli som er kalla Salomons, og dei var forstøkte.
12 And Petre siy, and answeride to the puple, Men of Israel, what wondren ye in this thing? ether what biholden ye vs, as by oure vertue ethir power we maden this man for to walke?
Då Peter det såg, svara han folket: «Israelitiske menner, kvi undrast de på dette, eller kvi stirer de so på oss, som um me av vår eigi magt eller gudlegdom hadde gjort at han kann ganga?
13 God of Abraham, and God of Ysaac, and God of Jacob, God of oure fadris, hath glorified his sone Jhesu, whom ye bitraieden, and denyeden bifor the face of Pilat, whanne he demede hym to be delyuered.
Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, vår fedregud, hev herleggjort sin tenar Jesus, han som de sveik og forneitta for Pilatus, då han dømde at han skulde verta fri.
14 But ye denyeden the hooli and the riytful, and axiden a mansleer to be youun to you.
Men de forneitta den heilage og rettferdige, og bad um at ein mordar måtte verta dykk unnt.
15 And ye slowen the maker of lijf, whom God reiside fro deth, of whom we ben witnessis.
Men livsens hovding slo de i hel, han som Gud reiste upp frå dei daude, som me er vitne til.
16 And in the feith of his name he hath confermyd this man, whom ye seen and knowen; the name of hym, and the feith that is bi him, yaf to this man ful heelthe in the siyt of alle you.
Og ved trui på hans namn hev hans namn styrkt denne mannen, som de ser og kjenner; og trui som er verka ved honom, gav denne mannen hans fulle helsa for augo på dykk alle.
17 And now, britheren, Y woot that bi vnwityng ye diden, as also youre princis.
Og no, brør, eg veit at de hev gjort det i vankunna, liksom og rådsherrarne dykkar.
18 But God that bifor telde bi the mouth of alle profetis, that his Crist schulde suffre, hath fillid so.
Men Gud uppfylte soleis det som han fyreåt sagde gjenom munnen til alle sine profetar, at hans Messias skulde lida.
19 Therfor be ye repentaunt, and be ye conuertid, that youre synnes be don awei, that whanne the tymes of refresching schulen come from the siyt of the Lord,
So gjer då bot og vend um, so synderne dykkar må verta utstrokne, so at hugsvalings tider kann koma frå Herrens åsyn,
20 and he schal sende thilke Jhesu Crist, that is now prechid to you.
og han kann senda den Messias som er utkåra åt dykk, Jesus,
21 Whom it bihoueth heuene to resseyue, in to the tymes of restitucioun of alle thingis, which the Lord spak bi the mouth of hise hooli prophetis fro the world. (aiōn )
han som himmelen skal hysa til tidi for atterreisingi av alle ting, som Gud hev tala um gjenom munnen til sine heilage profetar frå gamle dagar. (aiōn )
22 For Moises seide, For the Lord youre God schal reise to you a profete, of youre britheren; as me, ye schulen here hym bi alle thingis, what euer he schal speke to you.
For Moses hev sagt: «Herren, dykkar Gud, skal reisa upp åt dykk ein profet av dykkar brør liksom eg; honom skal de høyra i alt det som han talar til dykk.
23 And it schal be, that euery man that schal not here the ilke profete, schal be distried fro the puple.
Og det skal bera so til, at kvar den sjæl som ikkje høyrer den profeten, skal verta utrudd or folket.»
24 And alle prophetis fro Samuel and aftirward, that spaken, telden these daies.
Men ogso alle profetarne frå Samuel og sidan, so mange som hev tala, dei hev og forkynt um desse dagarne.
25 But ye ben the sones of prophetis, and of the testament, that God ordeynede to oure fadris, and seide to Abraham, In thi seed alle the meynes of erthe schulen be blessid.
De er born åt profetarne og åt den pakti som Gud gjorde med våre feder, då han sagde til Abraham: «Og i di ætt skal alle ætter på jordi velsignast.»
26 God reiside his sone first to you, and sente hym blessynge you, that ech man conuerte hym from his wickidnesse.
De var dei fyrste som Gud sende tenaren sin til, då han let honom koma fram for at han skulde velsigna dykk, med di kvar av dykk vender seg frå sin vondskap.»