3 John 1
1 The eldere man to Gayus, most dere brother, whom Y loue in treuthe.
Den eldste til den kjære Gaius, som eg elskar i sanning.
2 Most dere brothir, of alle thingis Y make preyer, that thou entre, and fare welefuly, as thi soule doith welefuli.
Kjære ven! Eg ynskjer at du i alle måtar må liva vel og hava helsa, liksom di sjæl liver vel.
3 Y ioyede greetli, for britheren camen, and baren witnessing to thi treuthe, `as thou walkist in treuthe.
For eg vart mykje glad då det kom nokre brør og vitna um di sanning, korleis du ferdast i sanning.
4 Y haue not more grace of these thingis, than that Y here that my sones walke in treuthe.
Eg hev ingi større gleda enn det, at eg høyrer mine born ferdast i sanningi.
5 Most dere brother, thou doist feithfuli, what euer thou worchist in britheren, and that in to pilgrymys,
Kjære ven, du gjer ei trufast gjerning med det du gjer mot brørne, og det jamvel mot dei framande,
6 which yeldiden witnessing to thi charite, in the siyt of the chirche; which thou leddist forth, and doist wel worthili to God.
og dei hev vitna for kyrkjelyden um din kjærleik. Du gjer vel um du hjelper deim i veg, som det er sømelegt for Gud.
7 For thei wenten forth for his name, and token no thing of hethene men.
For det er for hans namn skuld dei er gjengne ut, og dei tek ikkje imot noko av heidningarne.
8 Therfor we owen to resseyue siche, that we be euen worcheris of treuthe.
Me er då skuldige til å taka imot slike, so me kann verta medarbeidarar for sanningi.
9 I hadde write perauenture to the chirche, but this Diotrepes, that loueth to bere primacie in hem, resseyueth not vs.
Eg hev skrive til kyrkjelyden; men Diotrefes, som gjerne vil vera fyrstemannen millom deim, tek ikkje imot oss.
10 For this thing, if Y schal come, Y schal moneste hise werkis, whiche he doith, chidinge ayens vs with yuel wordis. And as if these thingis suffisen not to hym, nether he resseyueth britheren, and forbedith hem that resseyuen, and puttith out of the chirche.
Difor vil eg, når eg kjem, minna um dei gjerningar som han gjer, med di han baktalar oss med vonde ord; og ikkje nøgd med det, tek han ikkje sjølv imot brørne, og deim som det vil, hindrar han og støyter deim ut or kyrkjelyden.
11 Moost dere brothir, nyle thou sue yuel thing, but that that is good thing. He that doith wel, is of God; he that doith yuel, seeth not God.
Kjære, gjer ikkje etter det vonde, men etter det gode! den som gjer godt, er av Gud; den som gjer vondt, hev ikkje set Gud.
12 Witnessing is yoldun to Demetrie of alle men, and of treuthe it silf; but also we beren witnessing, and thou knowist, that oure witnessing is trewe.
Demetrius hev godt lov av alle og av sjølve sanningi; ogso me gjev honom godt vitnemål, og du veit at vårt vitnemål er sant.
13 Y hadde many thingis to wryte to thee, but Y wolde not write to thee bi enke and penne.
Eg hadde mangt å skriva til deg, men eg vil ikkje skriva til deg med blekk og penn.
14 For Y hope soone to se thee, and we schulen speke mouth to mouth. Pees be to thee. Frendis greten thee wel. Greete thou wel frendis bi name.
Men eg vonar å få sjå deg snart, og då skal me talast ved munn til munn. Fred vere med deg! Venerne helsar deg. Helsa venerne med namn!
