2 Samuel 22
1 Forsothe Dauid spak to the Lord the wordis of this song, in the dai in which the Lord delyuerede hym fro the hond of alle hise enemyes, and fro the hond of Saul.
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 And Dauid seide, The Lord is my stoon, and my strengthe, and my sauyour;
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3 my God, my stronge, I schal hope in to hym; my scheeld, and the horn of myn helthe, `my reisere, and my refuyt; my sauyour, thou schalt delyuere me fro wickidnesse.
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4 Y schal inwardly clepe the Lord worthi to be preisid; and Y schal be saaf fro myn enemyes.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 For the sorewis of deeth cumpasside me; the strondis of Belial maden me aferd.
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
7 In tribulacioun Y schal clepe, `that is, Y clepide thee, Lord, and Y schal crie to my God; and he herd fro his holi temple my vois, and my crye schal come to hise eeris.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8 The erthe was mouyd, and tremblide; the foundementis of hillis weren smytun and schakun togidere, for the Lord was wrooth to hem.
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9 Smoke stiede fro hise nosethirlis, and fier of his mouth schal deuoure; colis weren kyndlid of it.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 And he bowide heuenes, and cam doun; and myist vndur hise feet.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 And he stiede on cherubyn, and fliy; and he slood on the pennys of wynd.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12 He puttide derknessis hidyng place in his cumpas, and riddlide watris fro the cloudis of heuenes;
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13 for briytnesse in his siyt colis of fier weren kyndelid.
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14 The Lord schal thundur fro heuene; and hiy God schal yyue his vois.
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15 He sente hise arowis, and scateride hem; he sente leitis, and wastide hem.
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
16 And the schedyngis out of the see apperiden, and the foundementis of the world weren schewid; fro the blamyng of the Lord, fro the brething of the spirit of his strong veniaunce.
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17 He sente fro heuene, and took me; and drow me out of manye watris.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 He delyuerede me fro my myytiest enemy, and fro hem that hatiden me; for thei weren strongere than Y.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 Thei camen bifore me in the dai of my turmentyng; and the Lord was maad my stidfastnesse.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 And he ledde me out in to largenesse, and he delyuerede me; for Y pleside hym.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 The Lord schal yelde to me vp my riytfulnesse; and he schal yelde to me vp, `ethir aftir, the clennesse of myn hondis.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 For Y kepte the weies of the Lord; and Y dide not wickidli fro my God.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23 For alle hise domes weren in my siyt; and Y dide not awei fro me hise heestis.
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24 And Y schal be perfit with hym; and Y schal kepe me fro my wickidnesse.
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 And the Lord schal restore to me vpe my riytfulnesse; and vp the clennesse of myn hondis in the siyt of hise iyen.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26 With the hooli thou schalt be hooli, and with the stronge, `that is, to suffre aduersitees pacientli, thou schalt be perfit;
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27 and with a chosun man `to blis thou schalt be chosun, and with a weiward man thou schalt be maad weiward, `that is, in yeldynge iustli peyne to hym vpe his weiwardnesse.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 And thou schalt make saaf a pore puple; and with thin iyen thou schalt make lowe hem that ben hiye.
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29 For thou, Lord, art my lanterne, and thou, Lord, schalt liytne my derknessis.
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30 For Y gird, `that is, maad redi to batel, schal renne in thee, `that is, in thi vertu; and in my God Y schal `scippe ouer the wal.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31 `God his weie is `with out wem; the speche of the Lord is examynyd bi fier, `that is, is pure and clene as metal preuyd in the furneys; he is a scheeld of alle men hopynge in hym.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 For who is God, outakun the Lord; and who is strong, outakun oure God?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33 God, that hath gird me with strengthe, and hath maad pleyn my perfit weie;
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34 and he made euene my feet with hertis, and settide me on myn hiye thingis;
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35 and he tauyte myn hondis to batel, and made myn armes as a brasun bouwe.
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Thou hast youe to me the sheeld of thin heelthe; and my myldenesse multipliede me.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37 Thou schalt alarge my steppis vndur me; and myn heelis schulen not faile.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 Y schal pursue myn enemyes, and Y schal al to-breke hem; and Y schal not turne ayen, til Y waste hem.
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 Y schal waste hem, and Y schal breke, that thei rise not; thei schulen falle vndur my feet.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40 Thou hast gird me with strengthe to batel; thou hast bowid vnder me hem that ayenstoden me.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 Thou hast youe myn enemyes abac to me, men hatynge me; and Y schal distrie hem.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42 Thei schulen crye, `that is, to ydols ether to mennus help, and noon schal be that schal saue; `thei schulen crie to the Lord, and he schal not here hem.
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43 Y schal do awei hem as the dust of erthe; Y schal `powne hem, and Y schal do awei as the clei of stretis.
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44 Thou schalt saue me fro ayenseiyngis of my puple; thou schalt kepe me in to the heed of folkis; the puple, whom Y knowe not, schal serue me.
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45 Alien sones schulen ayenstonde me; bi heryng of eere thei schulen obeie to me.
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46 Alien sones fletiden awei; and thei schulen be drawun togidere in her angwischis.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 The Lord lyueth, and my God is blessid; and the stronge God of myn helthe schal be enhaunsid.
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48 God, that yyuest veniauncis to me; and hast cast doun puplis vndur me.
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 Which ledist me out fro myn enemyes, and reisist me fro men ayenstondinge me; thou schalt deliuere me fro the wickid man.
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 Therfor, Lord, Y schal knowleche to thee in hethene men; and Y schal synge to thi name.
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51 And he magnyfieth the helthis of his kyng; and doith mercyes to his crist Dauid, and to his seed til in to withouten ende.
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
