2 Corinthians 9
1 For of the mynystrie that is maad to hooli men, it is to me of plente to write to you.
For å skriva til dykk um hjelpi til dei heilage, det treng eg ikkje,
2 For Y knowe youre wille, for the which Y haue glorie of you anentis Macedonyes, for also Acaie is redi fro a yeer passid, and youre loue hath stirid ful manye.
for eg kjenner dykkar viljuge hug, som eg rosar dykk for hjå makedonarane, med di eg segjer: «Akaia var ferdigt alt frå i fjor; » og ihugen dykkar tilskunda dei mange.
3 And we han sent britheren, that this thing that we glorien of you, be not auoidid in this parti, that as Y seide, ye be redi.
Men eg sender brørne, so ikkje vår ros yver dykk skal verta til inkjes i dette stykke, men at de, som eg sagde, skal vera ferdige,
4 Lest whanne Macedonyes comen with me, and fynden you vnredi, we be schamed, that we seien you not, in this substaunce.
so me - um eg ikkje skal segja de sjølve - ikkje skal få skam av denne tiltru, um det kjem makedonarar med meg og finn dykk uferdige.
5 Therfor Y gesside necessarie to preie britheren, that thei come bifore to you, and make redi this bihiyt blessyng to be redi, so as blessing, and not as aueryce.
Difor fann eg det naudsynlegt å telja brørne til å ganga i fyrevegen til dykk og fyreåt tilskipa gåva dykkar som fyrr var lova, so at ho kann vera ferdig som ei velsigning og ikkje som ei karg gåva.
6 For Y seie this thing, he that sowith scarseli, schal also repe scarseli; and he that sowith in blessyngis, schal `repe also of blessyngis.
Men det segjer eg: Den som sparleg sår, skal og sparleg hausta; og den som sår med velsigningar, skal og hausta med velsigningar.
7 Ech man as he castide in his herte, not of heuynesse, or of nede; for God loueth a glad yyuere.
Kvar gjeve som han set seg fyre i hjarta, ikkje med sut eller av tvang! For Gud elskar ein glad gjevar.
8 And God is miyti to make al grace abounde in you, that ye in alle thingis euere more han al sufficience, and abounde in to al good werk;
Og Gud er megtig til å gjeva dykk all nåde i rikt mål, so de i alle ting alltid kann hava all nøgd og vera rike til all god gjerning,
9 as it is writun, He delide abrood, he yaf to pore men, his riytwisnesse dwellith withouten ende. (aiōn g165)
som skrive stend: «Han strøydde ut, han gav dei fatige, hans rettferd vert verande i all æva.» (aiōn g165)
10 And he that mynystrith seed to the sowere, schal yyue also breed to ete, and he schal multiplie youre seed, and make myche the encreessingis of fruytis of youre riytwisnesse;
Og han som gjev såmannen såkorn og brød til å eta, han skal og gjeva dykk sæde og gjera det rikelegt og gjeva vokster til frukterne av dykkar rettferd,
11 that in alle thingis ye maad riche waxen plenteuouse in to al symplenesse, which worchith bi vs doing of thankingis to God.
med di de i alt vert rike til all einfald kjærleik, som ved oss verkar takk til Gud.
12 For the mynystrie of this office not oneli fillith tho thingis that failen to holi men, but also multiplieth many thankyngis to God,
For tenesta med denne hjelp utfyller ikkje berre det som vantar hjå dei heilage, men ber og rik frukt med takk til Gud ifrå mange,
13 bi the preuyng of this mynystrie, which glorifien God in the obedience of youre knouleching in the gospel of Crist, and in symplenesse of comynycacioun in to hem and in to alle,
då dei ved det sannrøynde hjartelag som denne hjelp syner, må prisa Gud for dykkar lydnad til å sanna Kristi evangelium, og for den einfalde truskapen i samfundet med deim og med alle,
14 and in the biseching of hem for you, that desiren you for the excellent grace of God in you.
med di dei og i bøn for dykk lengtar etter dykk for den Guds nåde som er so ovrik yver dykk.
15 Y do thankyngis to God of the yifte of hym, that may not be teld.
Gud vere takk for si usegjelege gåva!
