2 Corinthians 11
1 I wolde that ye wolden suffre a litil thing of myn vnwisdom, but also supporte ye me.
Gjev de vilde tola ein grand dårskap av meg! Jau, de skal tola meg.
2 For Y loue you bi the loue of God; for Y haue spousid you to oon hosebonde, to yelde a chast virgyn to Crist.
For eg er åbryen på dykk med Guds åbryskap. For eg trulova dykk med ein mann, so eg kunde framstella ei rein møy for Kristus.
3 But Y drede, lest as the serpent disseyuede Eue with his sutil fraude, so youre wittis ben corrupt, and fallen doun fro the symplenesse that is in Crist.
Men eg ottast for, at liksom ormen dåra Eva med si svikråd, soleis skal og dykkar tankar verta skadde og snudde burt frå den einfalde truskapen mot Kristus.
4 For if he that cometh, prechith anothir Crist, whom we precheden not, or if ye taken another spirit, whom ye token not, or another gospel, which ye resseyueden not, riytli ye schulden suffre.
For um det kjem ein og forkynner ein annan Jesus, som me ikkje hev forkynt, eller de fær ein framand ande, som de ikkje fyrr hev fenge, eller eit framandt evangelium, som de ikkje fyrr hev motteke, so vil de tola det godt!
5 For Y wene that Y haue don no thing lesse than the grete apostlis.
For eg tenkjer at eg ikkje i nokon ting er mindre mann enn dei ovstore apostlarne;
6 For thouy Y be vnlerud in word, but not in kunnyng. For in alle thingis Y am open to you.
men um eg enn er ulærd i talen, er eg det då ikkje i kunnskapen; me hev tvert imot alltid synt dykk honom i alle stykke.
7 Or whether Y haue don synne, mekynge my silf, that ye be enhaunsid, for freli Y prechide to you the gospel of God?
Eller gjorde eg synd, då eg audmykte meg sjølv so de kunde verta upphøgde, med di eg forkynte dykk Guds evangelium for inkje?
8 Y made nakid othere chirchis, and Y took sowde to youre seruyce.
Andre kyrkjelydar hev eg skattlagt, med di eg tok løn til dykkar tenesta, og då eg var hjå dykk og noko vanta meg, var eg ingen til tyngsla;
9 And whanne Y was among you, and hadde nede, Y was chargeouse to no man; for britheren that camen fro Macedonye, fulfilliden that that failide to me. And in alle thingis Y haue kept, and schal kepe me with outen charge to you.
for når eg vanta noko, hjelpte brørne som kom frå Makedonia, og i alt vara eg meg for å falla dykk til tyngsla.
10 The treuthe of Crist is in me; for this glorie schal not be brokun in me in the cuntreis of Acaie.
So visst som Kristi sanning er i meg, so skal denne ros ikkje takast frå meg i Akaia-bygderne!
11 Whi? for Y loue not you?
Kvifor då? av di eg ikkje elskar dykk? Det veit Gud!
12 God woot. For that that Y do, and that Y schal do, is that Y kitte awei the occasioun of hem that wolen occasioun, that in the thing, in which thei glorien, thei be foundun as we.
Men det eg gjer, det vil eg og gjera sidan, so eg kann avskjera deim tilhøve, som søkjer tilhøve, so dei må verta funne liksom me i det som dei rosar seg av.
13 For siche false apostlis ben trecherouse werk men, and transfiguren hem in to apostlis of Crist.
For desse er falske apostlar, svikfulle arbeidarar, som skaper seg til liksom dei var Kristi apostlar.
14 And no wondur, for Sathanas hym silf transfigurith hym in to an aungel of light.
Og det er ikkje underlegt, for Satan sjølv skaper seg um til ein ljosengel;
15 Therfor it is not greet, if hise mynystris ben transfigurid as the mynystris of riytwisnesse, whos ende schal be aftir her werkis.
difor er det ikkje noko stort um hans tenarar og skaper seg um til rettferds tenarar; men deira ende skal høva til deira verk.
16 Eft Y seie, lest ony man gesse me to be vnwise; ellis take ye me as vnwise, that also Y haue glorie a litil what.
Atter segjer eg: Ingen halde meg for å vera uvitug, men um de gjer det, so tak då imot meg, um og som ein uvitug, so eg og må kunna rosa meg ein grand!
17 That that Y speke, Y speke not aftir God, but as in vnwisdom, in this substaunce of glorie.
Det eg her talar, talar eg ikkje etter Herrens vilje, men liksom i dårskap i denne tillitsame ros.
18 For many men glorien aftir the fleisch, and Y schal glorie.
Sidan mange rosar etter kjøtet, so vil eg og rosa meg.
19 For ye suffren gladli vnwise men, whanne ye silf ben wise.
For de toler gjerne uvitingarne, de som er so kloke.
20 For ye susteynen, if ony man dryueth you in to seruage, if ony man deuourith, if ony man takith, if ony man is enhaunsid, if ony man smytith you on the face.
For de toler det, um nokon gjer dykk til trælar, um nokon et dykk upp, um nokon fangar dykk, um nokon upphøgjer seg yver dykk, um nokon slær dykk i andlitet.
21 Bi vnnoblei Y seie, as if we weren sike in this parti. In what thing ony man dar, in vnwisdom Y seie, and Y dar.
Med skam segjer eg det, av di me hev vore veike; men det som nokon er djerv i - eg talar i dårskap - det er eg og djerv i.
22 Thei ben Ebrewis, and Y; thei ben Israelitis, and Y; thei ben the seed of Abraham, and Y;
Er dei hebræarar? eg og. Er dei israelitar? eg og. Er dei Abrahams ætt? eg og.
23 thei ben the mynystris of Crist, and Y. As lesse wise Y seie, Y more; in ful many trauelis, in prisouns more plenteuousli, in woundis aboue maner, in deethis ofte tymes.
Er dei Kristi tenarar? - eg talar som ein galen mann -: eg er det endå meir. Eg hev havt større stræv, fenge fleire slag, vore oftare i fengsel, ofte i livsfåre.
24 Y resseyuede of the Jewis fyue sithis fourti strokis oon lesse;
Av jødarne hev eg fem gonger fenge fyrti slag so nær som eitt.
25 thries Y was betun with yerdis, onys Y was stonyd, thries Y was at shipbreche, a nyyt and a dai Y was in the depnesse of the see;
Tri gonger vart eg hudflengd, ein gong steina, tri gonger leid eg skipbrot; eg hev vore eit døger i djupet.
26 in weies ofte, in perelis of floodis, in perelis of theues, in perelis of kyn, in perelis of hethene men, in perelis in citee, in perelis in desert, in perelis in the see, in perelis among false britheren, in trauel and nedynesse,
Ofte var eg på ferder, i fårar i elvar, i fårar millom røvarar, i fårar millom landsmenner, i fårar millom heidningar, i fårar i by, i fårar i øydemark, i fårar på hav, i fårar millom falske brør,
27 in many wakyngis, in hungur, in thirst, in many fastyngis, in coold and nakidnesse.
i strev og møda, ofte i nattevoka, i svolt og torste, ofte fastande, frosen og naken;
28 Withouten tho thingis that ben withoutforth, myn ech daies trauelyng is the bisynesse of alle chirchis.
umfram alt det andre hev eg endå det daglege tillaup, umsuti for alle kyrkjelydarne.
29 Who is sijk, and Y am not sijk? who is sclaundrid, and Y am not brent?
Kven er veik utan at eg vert veik? Kven vert avstygd utan at det brenn i meg?
30 If it bihoueth to glorie, Y schal glorie in tho thingis that ben of myn infirmyte.
Um eg endeleg skal rosa meg, so vil eg rosa meg av det som høyrer mi vanmagt til.
31 God and the fadir of oure Lord Jhesu Crist, that is blessid in to worldis, woot that Y lie not. (aiōn g165)
Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, som er velsigna i all æva, han veit at eg ikkje lyg! (aiōn g165)
32 The preuost of Damask, of the kyng of the folk Arethe, kepte the citee of Damascenes to take me;
I Damaskus let kong Aretas’ landshovding vakta damaskenarbyen, då han vilde gripa meg;
33 and bi a wyndow in a leep Y was latun doun bi the wal, and so Y ascapide hise hondis.
og gjenom ein glugg i muren vart eg fira ned i ei korg og slapp ut or hans hender.
