1 Corinthians 4
1 So a man gesse vs, as mynystris of Crist, and dispenderis of the mynysteries of God.
Soleis halde folk oss for Kristi tenarar og hushaldarar yver Guds løyndomar!
2 Now it is souyt here among the dispenderis, that a man be foundun trewe.
Elles vert det kravt av hushaldarar, at dei må verta funne true.
3 And to me it is for the leest thing, that Y be demyd of you, or of mannus dai; but nether Y deme my silf.
Men for meg hev det lite på seg å verta dømd for dykk eller av ein menneskjeleg domstol; ja, eg dømer ikkje meg sjølv di heller.
4 For Y am no thing ouer trowynge to my silf, but not in this thing Y am iustified; for he that demeth me, is the Lord.
For vel veit eg ingen ting med meg sjølv, men med det er eg ikkje rettferdiggjord; men den som dømer meg, er Herren.
5 Therfor nyle ye deme bifore the tyme, til that the Lord come, which schal liytne the hyd thingis of derknessis, and schal schewe the counseils of hertis; and thanne preisyng schal be to ech man of God.
Døm difor ikkje nokon fyre tidi, fyrr Herren kjem, han som og skal føra fram i ljoset det som er dult i myrkret, og openberra råderne i hjarto; og då skal kvar og ein få si ros av Gud.
6 And, britheren, Y haue transfigurid these thingis in to me and in to Apollo, for you; that in vs ye lerne, lest ouer that it is writun, oon ayens another be blowun with pride for another.
Dette, brør, hev eg yverført på meg sjølv og Apollos for dykkar skuld, so de må læra av oss at ein ikkje skal ganga lenger enn det som skrive stend, so ingen av dykk skal blåsa seg upp for den eine i mot den andre.
7 Who demeth thee? And what hast thou, that thou hast not resseyued? And if thou hast resseyued, what gloriest thou, as thou haddist not resseyued?
For kven gjev vel deg fyremun? Og kva hev du, som du ikkje hev fenge? Men um du no og hev fenge noko, kvi rosar du deg då, som um du ikkje hadde fenge det?
8 Nowe ye ben fyllid, now ye ben maad riche; ye regnen with outen vs; and Y wolde that ye regnen, that also we regnen with you.
De hev alt vorte mette, de hev alt vorte rike, utan oss hev de vorte herrar; ja, gjev de hadde vorte herrar, so me og kunde vera herrar saman med dykk!
9 And Y gesse, that God schewide vs the laste apostlis, as thilke that ben sent to the deth; for we ben maad a spectacle to the world, and to aungels, and to men.
For eg tykkjer at Gud hev synt oss apostlar fram som dei ringaste, som dømde til dauden; for me hev vorte til ei bisn for verdi, både for englar og for menneskje.
10 We foolis for Crist, but ye prudent in Crist; we sike, but ye stronge; ye noble, but we vnnoble.
Me er dårar for Kristi skuld, men de er kloke i Kristus; me er veike, men de er sterke; de er heidra, men me ærelause.
11 Til in to this our we hungren, and thirsten, and ben nakid, and ben smytun with buffatis,
Til denne stund er me både hungrige og tyrste og nakne og slegne og heimlause,
12 and we ben vnstable, and we trauelen worchynge with oure hondis; we ben cursid, and we blessen; we suffren persecucioun, and we abiden longe; we ben blasfemyd, and we bisechen;
og mødde, med di me arbeider med våre eigne hender; me vert utskjelte, og me velsignar; me vert forfylgde, og me tek det med tol;
13 as clensyngis of this world we ben maad the `out castyng of alle thingis `til yit.
me vert spotta, og me påminner; me hev vorte som avrak i verdi, utskot for alle til denne stund.
14 Y write not these thingis, that Y confounde you, but Y warne as my moste dereworthe sones.
Eg skriv ikkje dette til vanæra for dykk, men av di de er mine kjære born, påminner eg dykk.
15 For whi if ye han ten thousynde of vndur maistris in Crist, but not many fadris; for in Crist Jhesu Y haue gendrid you bi the gospel.
For um de hev ti tusund læremeistrar i Kristus, so hev de då ikkje mange feder; for i Kristus Jesus hev eg avla dykk ved evangeliet.
16 Therfor, britheren, Y preye you, be ye foleweris of me, as Y of Crist.
Eg legg dykk difor på hjarta: Vert mine etterfylgjarar!
17 Therfor Y sente to you Tymothe, which is my most dereworthe sone, and feithful in the Lord, which schal teche you my weies, that ben in Crist Jhesu; as Y teche euery where in ech chirche.
Difor sende eg dykk Timoteus, som er min kjære og trufaste son i Herren, at han skulde minna dykk um mine vegar i Kristus, soleis som eg lærer alle stader hjå kvar kyrkjelyd.
18 As thouy Y schulde not come to you, so summe ben blowun with pride;
Men sume hev blåse seg upp i von um, at eg ikkje skulde koma til dykk.
19 but Y schal come to you soone, if God wole; and Y schal knowe not the word of hem that ben blowun with pride, but the vertu.
Men eg kjem til dykk snart, um Herren vil, og fær då læra å kjenna ikkje ordi, men krafti hjå dei uppblåsne.
20 For the rewme of God is not in word, but in vertu.
For Guds rike stend ikkje i ord, men kraft.
21 What wole ye? Schal Y come to you in a yerde, or in charite, and in spirit of myldenesse?
Kva vil de? Skal eg koma til dykk med ris eller med kjærleik og ei smålåti ånd?
