Luke 1
1 Whereas many have undertaken to compose a narrative of the things, which have been fully certified among us;
Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
2 as they delivered them to us, who were from the beginning eye-witnesses of them, and ministers of the word;
so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
3 it seemed good to me also, having thoroughly traced them all from the very first, to write an account of them in order to thee,
Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
4 most excellent Theophilus, that thou mayst know the certainty of the things wherein thou hast been instructed.
so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
5 There was in the days of Herod king of Judea, a certain priest named Zacharias, of the course of Abia; and his wife was of the family of Aaron, and her name was Elisabeth.
I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
6 And they were both righteous in the sight of God, walking in all the commandments and ordinances of the Lord blameless.
Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
7 And they had no child, for Elisabeth was barren; and they were both far advanced in years.
Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
8 And it came to pass, while he was in the order of his course performing the priest's office before God,
So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
9 according to the custom of dividing the office of the priests, that it fell to his lot to burn incense, entring into the temple of the Lord:
og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
10 and all the people were praying without at the time of offering incense.
med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
11 And there appeared to him an angel of the Lord standing on the right hand of the altar of incense.
Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
12 And when Zacharias saw him, he was startled and struck with fear:
Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
13 but the angel said unto him, Fear not, Zacharias; for thy prayer is heard, and thy wife Elisabeth shall bear thee a son, and thou shalt call his name John:
Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
14 and he shall be a joy and transport to thee, yea, many shall rejoice on account of his birth; for he shall be great in the sight of the Lord,
Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
15 and he shall drink neither wine nor any other strong liquor; and he shall be filled with the holy Spirit even from his birth;
For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
16 and many of the children of Israel shall he convert unto the Lord their God.
Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
17 And he shall go before Him in the spirit and power of Elias, to turn the hearts of the fathers unto the children, and the disobedient to the wisdom of the just, to prepare for the Lord a people well-disposed.
og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
18 And Zacharias said unto the angel, Whereby shall I know this? for I am an old man, and my wife far advanced in years.
«Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
19 And the angel answering said to him, I am Gabriel, that stand in the presence of God, and I am sent to speak to thee, and to tell thee this good news:
Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
20 and now shalt thou be dumb, and not able to speak, until the day that these things shall come to pass; because thou believedst not my words, which shall be fulfilled at their season.
Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
21 And the people were waiting for Zacharias, and wondered at his staying so long in the temple:
Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
22 but when he came out he could not speak to them, and they perceived that he had seen a vision in the temple; and he made signs to them, and continued speechless:
Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
23 and as soon as the days of his ministration were accomplished, he departed to his own house.
og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
24 And after these days his wife Elisabeth conceived, and retired five months,
Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
25 saying, the Lord hath thus dealt with me in the days wherein he looked upon me to take away my reproach among men.
«Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
26 But in the sixth month the angel Gabriel was sent by God to a city of Galilee called Nazareth,
Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
27 to a virgin who was betrothed to a man, whose name was Joseph, of the house of David; and the name of the virgin was Mary.
åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
28 And when the angel came in to the room to her, he said, Hail, thou that art highly favoured; the Lord is with thee;
Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
29 blessed art thou among women! and when she saw him, she was confused at what he said, and pondered in her mind what sort of salutation this could be.
Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
30 And the angel said unto her, Fear not, Mary; for thou hast found favor with God:
Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
31 and behold thou shalt conceive in thy womb, and shalt bring forth a son, and shalt call his name JESUS:
Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
32 He shall be great, and shall be called the Son of the Most High, and the Lord God shall give Him the throne of David his father,
Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
33 and He shall reign over the house of Jacob for ever, and of his kingdom there shall be no end. (aiōn g165)
han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» (aiōn g165)
34 Then said Mary to the angel, How can this be, since I am a virgin?
«Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
35 And the angel answered and said unto her, The holy Spirit shall come upon thee, and the power of the Most High shall overshadow thee, and therefore thine holy offspring shall be called the Son of God: and lo,
«Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg, » svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
36 thy cousin Elisabeth also hath conceived a son in her old age, and this is the sixth month with her that was called barren;
Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
37 for nothing is impossible with God.
for ingen ting er umogeleg for Gud.»
38 Then Mary said, Behold the servant of the Lord, may it be unto me according to thy word. So the angel departed from her.
Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
39 Then Mary arose and went with speed into the hill-country, to a city of Juda,
Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
40 and came into the house of Zacharias, and saluted Elisabeth.
der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
41 And as soon as Elisabeth heard the salutation of Mary, the child leaped in her womb, and Elisabeth was filled with the holy Spirit:
Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
42 and she cried out with a loud voice, and said, Blessed art thou among women, and blessed is the fruit of thy womb:
og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
43 and whence is this honor to me, that the mother of my Lord should come to me?
Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
44 for behold, as soon as the voice of thy salutation reached my ears, the child in my womb leaped for joy:
For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
45 and blessed is she that believed; for there shall be a performance of the things that were told her from the Lord.
Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
46 And Mary said, "My soul doth magnify the Lord, and my spirit hath rejoiced in God my Saviour;
Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
47 for He hath regarded the low estate of his handmaid:
mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
48 for behold, from henceforth shall all generations call me blessed:
Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
49 for He that is mighty hath done great things for me,
Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
50 and his name is holy, and his mercy is on them that fear Him, unto all generations.
frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
51 He hath wrought powerfully with his arm; He hath confounded those that were proud in the imagination of their heart.
Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
52 He hath cast down the mighty from their thrones, and exalted the humble.
han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
53 He hath filled the hungry with good things, and the rich He hath sent away empty.
Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
54 He hath supported Israel his servant,
Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
55 in remembrance of his mercy (even as He promised to our fathers, to Abraham and to his seed, ) for ever." (aiōn g165)
So var hans ord til federn’ våre - si miskunn mot Abraham og hans ætt.» (aiōn g165)
56 And Mary stayed with her about three months, and then returned to her own house.
Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
57 Now when Elisabeth's time for her delivery was fully come, she brought forth a son:
So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
58 and her neighbours and kindred heard that the Lord had magnified his mercy towards her, and they congratulated her;
Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
59 and on the eighth day they came to circumcise the child: and they would have called him Zacharias, after the name of his father:
Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
60 but his mother said, No, but he shall be called John:
tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
61 and they said to her, There is none of thy relations of this name.
«Det er ingen i ætti som heiter so, » svara dei,
62 And they made signs to his father, what name he would have him called by.
og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
63 And he called for a writing-tablet, and wrote upon it, His name is John: and they all wondered.
Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
64 And his mouth was opened immediately, and his tongue loosed, and he spake and praised God.
men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
65 And an awe fell upon all that dwelt round about them; and all these things were divulged through the whole hill-country of Judea.
Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
66 And all that heard them, laid them up in their hearts, saying, What a child will this be? And the hand of the Lord was with him.
og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
67 And his father Zacharias was filled with the holy Spirit,
Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
68 and prophesied, saying, "Blessed be the Lord God of Israel, for He hath visited and wrought redemption for his people,
«Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
69 and hath raised up an horn of salvation for us,
ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
70 in the house of his servant David, as He spake by the mouth of his holy prophets from the beginning, (aiōn g165)
Som han frå fordom gjenom Heilag profetmunn sagde: (aiōn g165)
71 even salvation from our enemies, and from the hand of all that hate us,
Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
72 to display his mercy towards our fathers, and to remember his holy covenant,
Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
73 according to the oath which He sware to Abraham our father,
den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
74 to grant unto us, that we being delivered out of the hand of our enemies, might serve Him without fear, in holiness and righteousness before Him,
Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
75 all the days of our life.
i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
76 And thou, my child, shalt be called the prophet of the most High; for thou shalt go before the face of the Lord,
Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
77 to make known salvation to his people,
og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
78 in the remission of their sins, through the tender mercy of our God, whereby the day-spring hath visited us from on high,
For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
79 to enlighten them that sit in darkness and in the shadow of death, to direct our feet into the way of peace."
Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
80 And the child grew, and became strong in spirit: and he was in the deserts till the time of his being manifested to Israel.
Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.
