Luke 1
1 Whereas many have undertaken to compose a narrative of the things, which have been fully certified among us;
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
2 as they delivered them to us, who were from the beginning eye-witnesses of them, and ministers of the word;
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
3 it seemed good to me also, having thoroughly traced them all from the very first, to write an account of them in order to thee,
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
4 most excellent Theophilus, that thou mayst know the certainty of the things wherein thou hast been instructed.
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
5 There was in the days of Herod king of Judea, a certain priest named Zacharias, of the course of Abia; and his wife was of the family of Aaron, and her name was Elisabeth.
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
6 And they were both righteous in the sight of God, walking in all the commandments and ordinances of the Lord blameless.
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
7 And they had no child, for Elisabeth was barren; and they were both far advanced in years.
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
8 And it came to pass, while he was in the order of his course performing the priest's office before God,
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
9 according to the custom of dividing the office of the priests, that it fell to his lot to burn incense, entring into the temple of the Lord:
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
10 and all the people were praying without at the time of offering incense.
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
11 And there appeared to him an angel of the Lord standing on the right hand of the altar of incense.
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
12 And when Zacharias saw him, he was startled and struck with fear:
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
13 but the angel said unto him, Fear not, Zacharias; for thy prayer is heard, and thy wife Elisabeth shall bear thee a son, and thou shalt call his name John:
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
14 and he shall be a joy and transport to thee, yea, many shall rejoice on account of his birth; for he shall be great in the sight of the Lord,
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
15 and he shall drink neither wine nor any other strong liquor; and he shall be filled with the holy Spirit even from his birth;
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
16 and many of the children of Israel shall he convert unto the Lord their God.
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
17 And he shall go before Him in the spirit and power of Elias, to turn the hearts of the fathers unto the children, and the disobedient to the wisdom of the just, to prepare for the Lord a people well-disposed.
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
18 And Zacharias said unto the angel, Whereby shall I know this? for I am an old man, and my wife far advanced in years.
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
19 And the angel answering said to him, I am Gabriel, that stand in the presence of God, and I am sent to speak to thee, and to tell thee this good news:
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
20 and now shalt thou be dumb, and not able to speak, until the day that these things shall come to pass; because thou believedst not my words, which shall be fulfilled at their season.
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
21 And the people were waiting for Zacharias, and wondered at his staying so long in the temple:
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
22 but when he came out he could not speak to them, and they perceived that he had seen a vision in the temple; and he made signs to them, and continued speechless:
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
23 and as soon as the days of his ministration were accomplished, he departed to his own house.
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
24 And after these days his wife Elisabeth conceived, and retired five months,
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
25 saying, the Lord hath thus dealt with me in the days wherein he looked upon me to take away my reproach among men.
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
26 But in the sixth month the angel Gabriel was sent by God to a city of Galilee called Nazareth,
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 to a virgin who was betrothed to a man, whose name was Joseph, of the house of David; and the name of the virgin was Mary.
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
28 And when the angel came in to the room to her, he said, Hail, thou that art highly favoured; the Lord is with thee;
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
29 blessed art thou among women! and when she saw him, she was confused at what he said, and pondered in her mind what sort of salutation this could be.
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
30 And the angel said unto her, Fear not, Mary; for thou hast found favor with God:
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
31 and behold thou shalt conceive in thy womb, and shalt bring forth a son, and shalt call his name JESUS:
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 He shall be great, and shall be called the Son of the Most High, and the Lord God shall give Him the throne of David his father,
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 and He shall reign over the house of Jacob for ever, and of his kingdom there shall be no end. (aiōn g165)
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
34 Then said Mary to the angel, How can this be, since I am a virgin?
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
35 And the angel answered and said unto her, The holy Spirit shall come upon thee, and the power of the Most High shall overshadow thee, and therefore thine holy offspring shall be called the Son of God: and lo,
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
36 thy cousin Elisabeth also hath conceived a son in her old age, and this is the sixth month with her that was called barren;
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
37 for nothing is impossible with God.
For ingen ting er umulig for Gud.
38 Then Mary said, Behold the servant of the Lord, may it be unto me according to thy word. So the angel departed from her.
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
39 Then Mary arose and went with speed into the hill-country, to a city of Juda,
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
40 and came into the house of Zacharias, and saluted Elisabeth.
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
41 And as soon as Elisabeth heard the salutation of Mary, the child leaped in her womb, and Elisabeth was filled with the holy Spirit:
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
42 and she cried out with a loud voice, and said, Blessed art thou among women, and blessed is the fruit of thy womb:
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
43 and whence is this honor to me, that the mother of my Lord should come to me?
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
44 for behold, as soon as the voice of thy salutation reached my ears, the child in my womb leaped for joy:
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
45 and blessed is she that believed; for there shall be a performance of the things that were told her from the Lord.
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
46 And Mary said, "My soul doth magnify the Lord, and my spirit hath rejoiced in God my Saviour;
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
47 for He hath regarded the low estate of his handmaid:
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
48 for behold, from henceforth shall all generations call me blessed:
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
49 for He that is mighty hath done great things for me,
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
50 and his name is holy, and his mercy is on them that fear Him, unto all generations.
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 He hath wrought powerfully with his arm; He hath confounded those that were proud in the imagination of their heart.
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
52 He hath cast down the mighty from their thrones, and exalted the humble.
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
53 He hath filled the hungry with good things, and the rich He hath sent away empty.
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
54 He hath supported Israel his servant,
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
55 in remembrance of his mercy (even as He promised to our fathers, to Abraham and to his seed, ) for ever." (aiōn g165)
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. (aiōn g165)
56 And Mary stayed with her about three months, and then returned to her own house.
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
57 Now when Elisabeth's time for her delivery was fully come, she brought forth a son:
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
58 and her neighbours and kindred heard that the Lord had magnified his mercy towards her, and they congratulated her;
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
59 and on the eighth day they came to circumcise the child: and they would have called him Zacharias, after the name of his father:
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
60 but his mother said, No, but he shall be called John:
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
61 and they said to her, There is none of thy relations of this name.
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
62 And they made signs to his father, what name he would have him called by.
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
63 And he called for a writing-tablet, and wrote upon it, His name is John: and they all wondered.
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
64 And his mouth was opened immediately, and his tongue loosed, and he spake and praised God.
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
65 And an awe fell upon all that dwelt round about them; and all these things were divulged through the whole hill-country of Judea.
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
66 And all that heard them, laid them up in their hearts, saying, What a child will this be? And the hand of the Lord was with him.
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
67 And his father Zacharias was filled with the holy Spirit,
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
68 and prophesied, saying, "Blessed be the Lord God of Israel, for He hath visited and wrought redemption for his people,
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
69 and hath raised up an horn of salvation for us,
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
70 in the house of his servant David, as He spake by the mouth of his holy prophets from the beginning, (aiōn g165)
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, (aiōn g165)
71 even salvation from our enemies, and from the hand of all that hate us,
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
72 to display his mercy towards our fathers, and to remember his holy covenant,
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
73 according to the oath which He sware to Abraham our father,
den ed han svor Abraham, vår far,
74 to grant unto us, that we being delivered out of the hand of our enemies, might serve Him without fear, in holiness and righteousness before Him,
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
75 all the days of our life.
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
76 And thou, my child, shalt be called the prophet of the most High; for thou shalt go before the face of the Lord,
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
77 to make known salvation to his people,
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
78 in the remission of their sins, through the tender mercy of our God, whereby the day-spring hath visited us from on high,
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
79 to enlighten them that sit in darkness and in the shadow of death, to direct our feet into the way of peace."
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
80 And the child grew, and became strong in spirit: and he was in the deserts till the time of his being manifested to Israel.
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
