Acts 19
1 Now it came to pass while Apollos was at Corinth, that Paul having passed through the upper parts of Asia came to Ephesus:
Mens Apollos var i Korint i provinsen Akaia, kom Paulus fram til Efesos etter reisen gjennom innlandet. Der møtte han noen troende og spurte dem:
2 and finding some disciples there, he said unto them, Have ye received the holy Spirit since ye embraced the faith? And they said unto him, Nay, we had not even heard whether the holy Spirit be yet given.
”Fikk dere Guds Hellige Ånd da dere kom til troen?””Nei”, svarte de,”vi har aldri hørt snakk om Guds Hellige Ånd.”
3 And he said unto them, Into what then were ye baptized? And they said, Into the baptism of John.
”Men på hvilken måte er dere da døpt?” spurte han. De svarte:”Vi er døpt med den dåpen som døperen Johannes underviste om.”
4 Then said Paul, John indeed baptized with the baptism of repentance, telling the people, that they should believe in Him that was coming after him, that is, in Christ Jesus.
Da forklarte Paulus at Johannes sin dåp var en dåp som viste at de hadde forlatt synden og vendt om til Gud, men at Johannes også underviste at de skulle tro på Jesus, han som kom etter ham.
5 And when they heard this, they were baptized in the name of the Lord Jesus.
Da de hørte dette, lot de seg døpe til fellesskap med Herren Jesus.
6 And as Paul laid his hands on them, the holy Spirit came upon them; and they spake with tongues, and prophesied. And the men were in all about twelve.
Da Paulus la hendene på dem, kom Guds Hellige Ånd over alle. De begynte å tale i fremmede språk og holde fram budskap fra Gud.
7 And he went into the synagogue,
Til sammen var det omkring tolv menn i gruppen.
8 and spake boldly, disputing with them for the space of three months, and persuading them of the things concerning the kingdom of God.
I tre måneders tid underviste Paulus regelmessig i synagogen. Han talte åpent med stort mot, og forsøkte å overbevise alle om at Gud ville frelse og gjøre dem til sitt eget folk. Men noen avviste budskapet hans. De ville ikke tro, men hånte Jesu vei i påhør av alle i synagogen. Derfor sluttet Paulus å gå til synagogen, og han holdt de troende borte fra denne møteplassen. De samlet seg i stedet i Tyrannus auditorium, der Paulus underviste hver dag.
9 But as some were hardened and refractory, speaking evil of the way of life before the multitude, he departed from them, and took away the disciples with him, disputing daily in the school of one Tyrannus.
10 And this he did for two years; so that all the inhabitants of Asia, both Jews and Greeks, heard the word of the Lord Jesus.
Dette pågikk i to års tid, slik at alle i provinsen Asia, både jøder og de som ikke var jøder, fikk høre budskapet om Herren Jesus.
11 And God wrought extraordinary miracles by the hands of Paul:
Gud ga Paulus kraft til å gjøre uvanlige mirakler.
12 so that even handkerchiefs or aprons were brought from his body to the sick, and the diseases lest them, and evil spirits went out of them.
Noen tok til og med tørklær og klesplagg som hadde vært i berøring med kroppen hans, og la på de syke. Da de gjorde det, forsvant sykdommene, og de onde åndene forlot dem som var besatt.
13 Then some of the vagabond Jews, exorcists, took upon them to name the name of the Lord Jesus over those that had evil spirits, saying, "We adjure you by Jesus, whom Paul preacheth."
En gruppe jøder som var åndemanere og reiste fra by til by og drev ut onde ånder, fikk det for seg at de skulle uttale Herren Jesu navn over dem som var besatt. De tenkte ut en formel som lød slik:”Jeg befaler deg å komme ut, ved den Jesus som Paulus snakker om!”
14 Now there were seven sons of one Sceva a Jewish priest, who did this.
Det var sju menn, alle sønner til den jødiske øverstepresten Skevas, som forsøkte seg på dette.
15 But the evil spirit answered and said, Jesus I know, and Paul I know, but who are ye?
Men da de uttalte formelen, svarte den onde ånden dem:”Jeg kjenner Jesus og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er så dere?”
16 And the man in whom the evil spirit was, leapt upon them, and mastered them, and prevailed against them, so that they fled out of that house naked and wounded.
Så kastet den besatte mannen seg over dem og slo løs slik at de var nødt til å rømme nakne og forslåtte ut av huset.
17 And this became known to all, both Jews and Greeks, that dwelt at Ephesus; and fear fell on them all, and the name of the Lord Jesus was magnified.
Ryktet om det som hadde skjedd, spredde seg i hele Efesos både til jøder og dem som ikke er jøder. Alle i byen ble forskrekket og hyllet Herren Jesus.
18 And many of them that believed came confessing and declaring their former practices.
Mange av de troende, som før hadde praktisert trolldom, bekjente det de hadde vært med om. De plukket fram sine svartebøker og brente dem offentlig. Noen regnet ut at bøkene var verd omkring 50 000 daglønninger.
19 And a great number of those that had used inquisitive arts, brought the books, and burned them before them all: and they computed the price of them, and found it to be fifty thousand pieces of silver.
20 So mightily did the word of the Lord increase and prevail.
Alt som skjedde, påvirket mange så sterkt at budskapet om Herren Jesus spredde seg vidt og bredt omkring, og flere og flere begynte å tro.
21 After these things, Paul purposed in spirit to pass through Macedonia and Achaia, and go to Jerusalem, saying, After I have been there, I must also see Rome.
Etter alt dette bestemte Paulus seg for først å seile over havet og deretter foreta en lang reise gjennom provinsene Makedonia og Akaia og videre til Jerusalem.”Til sist må jeg også besøke Roma”, sa han.
22 So he sent into Macedonia two of those that ministred to him, Timothy and Erastus, but he himself stayed some time in Asia.
Men hans første oppgave var å sende Timoteus og Erastus, to av sine medarbeidere, i forveien til Makedonia. Imens stanset han selv en tid i provinsen Asia.
23 Now there happened at that time no small disturbance about the way which he taught.
På denne tiden ble det stor uro i Efesos på grunn av budskapet om Jesu vei.
24 For one Demetrius, a silver-smith, who made silver models of Diana's temple, brought no small gain to the artificers: whom he got together,
Den som startet bråket, var sølvsmeden Demetrius, en mann som tjente store penger på å produsere små kopier av templet til gudinnen Artemis i Efesos. Han hadde for øvrig mange ansatte håndverkere.
25 and with them the workmen they employed about such things, and said, My friends, ye know that by this employment we get our wealth.
Demetrius kalte sammen sine ansatte til et møte med andre som hadde tilsvarende produksjon. Han grep ordet og sa:”Dere vet at det er takket være denne produksjonen at vi er blitt rike.
26 And ye see and hear, that not only at Ephesus, but in almost all Asia, this Paul hath persuaded and perverted many people, saying, that they are no gods which are made by hands.
Nå har dere alle sett og hørt hvordan denne Paulus har fått mange til å tro at guder som er laget av menneskelige hender, ikke er noen guder. Det er ikke bare her i Efesos folk endrer sin innstilling, men i hele provinsen Asia.
27 So that we are not only in danger of this, that the business we follow will come to nothing; but also that the temple of the great goddess Diana will be despised; and her magnificence destroyed, whom all Asia and the whole world worshippeth.
Naturligvis kommer dette til å påvirke våre forretninger negativt. Det som bekymrer meg mest, er at templet til den store gudinnen Artemis kan komme til å miste sin anseelse. Ja, kanskje Artemis selv kommer til å bli glemt, denne mektige gudinnen som blir dyrket, ikke bare i provinsen Asia, men i hele verden.”
28 Hearing this and being filled with rage, they cried out, saying, Great is Diana of the Ephesians.
Da de hørte dette, ble de rasende og begynte å rope:”Stor er efeserne sin Artemis!”
29 And the whole city was filled with confusion: and they rushed with one accord into the theatre, dragging with them Gaius and Aristarchus two Macedonians, fellow-travellers with Paul.
Det drøyde ikke lenge før folk begynte å samle seg, og snart var hele byen i opprør. De grep Gaius og Aristark, to makedonier som var reisekamerater med Paulus, og slepte dem til friluftsteateret i byen.
30 And when Paul would have gone in unto the people, the disciples would not let him.
Paulus ville da gå inn på teateret, men de troende hindret ham.
31 And some also of the chief men of Asia, being his friends, sent to him and desired him not to venture himself into the theatre.
Noen medlemmer av rådet i byen, som var Paulus sine venner, sendte også bud at han ikke måtte risikere livet ved å gå inn.
32 Some therefore cried one thing, and some another; for the assembly was confused, and the greater part did not know for what they were come together.
Inne på teateret ropte og skrek alle om hverandre. Alt var et eneste stort kaos, og de fleste visste ikke en gang hvorfor de hadde kommet dit!
33 And they brought Alexander forward out of the multitude, the Jews urging him on. And Alexander beckoning with the hand, would have made a defence to the people.
Etter en stund sendte jødene fram en mann som het Aleksander, for å forklare situasjonen. Noen i folkemassen begynte å skrike gode råd til ham. Han ga tegn til folket om å være stille og forsøkte å holde en forsvarstale.
34 But when they knew that he was a Jew, they all cried out with one voice, for near two hours, Great is Diana of the Ephesians.
Da folket forsto at Aleksander var jøde, begynte alle å rope igjen, og i to timer skrek de i kor:”Stor er efesernes Artemis! Stor er efesernes Artemis!”
35 And when the Secretary had appeased the multitude, he said, Ye men of Ephesus, what man is there who doth not know that the city of the Ephesians is devoted to the service of the great goddess Diana, and of the image which fell down from Jupiter?
Til slutt klarte i alle fall sorenskriveren i byen å roe folkemassen ned så pass at han kunne tale til dem.”Innbyggere i Efesos”, sa han,”alle vet at Artemis tempel finnes her og at Efesos er sentrum for tilbedelsen av den store gudinnen. Dette er stedet hvor bildet av henne falt ned til oss fra himmelen.
36 Since therefore these things are incontestible, ye ought to be quiet and composed, and to do nothing rashly.
Det er aldri noen som har stilt spørsmål ved dette, så ta det helt med ro. Gjør ikke noe som dere kommer til angre på.
37 For ye have brought these men hither, who are neither robbers of temples, nor blasphemers of your goddess.
Disse mennene som dere har ført hit, har verken stjålet noe fra templet eller snakket dårlig om gudinnen.
38 If Demetrius therefore, and the artificers that are with him, have a charge against any one, the law-courts are open, and there are Roman proconsuls likewise: let them implead one another.
Dersom Demetrius og håndverkerne hans har noe å anklage dem for, da har vi domstoler som tar hånd om slikt, og landshøvdinger som kan ta opp saken. La alt gå den lovlige veien.
39 But if ye are enquiring any thing about other matters, let it be decided in a lawful assembly:
Dersom det finnes klager i andre spørsmål, så kan de bli tatt opp i den lovlige folkeforsamlingen.
40 for we are in danger of being charged with sedition for what has happened this day, there being no cause by which we can give a reason for this concourse.
Slik vi nå driver på, er det til og med risiko for at vi blir anklaget for opprør, etter som det ikke var noen grunn til å sette i gang disse urolighetene. Dersom de romerske myndighetene krever en forklaring, så har vi ingen god grunn å komme med.”
41 And when he had said these things, he dismissed the assembly.
Med disse ordene fikk han folkemassen til å løse seg opp og gå hver til sitt.
