Psalms 80
1 For the Chief Musician. To the tune of “The Lilies of the Covenant.” A Psalm by Asaph. Hear us, Shepherd of Israel, you who lead Joseph like a flock, you who sit above the cherubim, shine out.
Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
2 Before Ephraim, Benjamin, and Manasseh, stir up your might! Come to save us!
Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
3 Turn us again, God. Cause your face to shine, and we will be saved.
Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
4 LORD God of Hosts, how long will you be angry against the prayer of your people?
Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
5 You have fed them with the bread of tears, and given them tears to drink in large measure.
Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
6 You make us a source of contention to our neighbors. Our enemies laugh among themselves.
Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
7 Turn us again, God of Hosts. Cause your face to shine, and we will be saved.
Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
8 You brought a vine out of Egypt. You drove out the nations, and planted it.
Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
9 You cleared the ground for it. It took deep root, and filled the land.
Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
10 The mountains were covered with its shadow. Its boughs were like God’s cedars.
Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
11 It sent out its branches to the sea, its shoots to the River.
Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
12 Why have you broken down its walls, so that all those who pass by the way pluck it?
Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
13 The boar out of the wood ravages it. The wild animals of the field feed on it.
Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
14 Turn again, we beg you, God of Hosts. Look down from heaven, and see, and visit this vine,
Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
15 the stock which your right hand planted, the branch that you made strong for yourself.
og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
16 It’s burned with fire. It’s cut down. They perish at your rebuke.
Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
17 Let your hand be on the man of your right hand, on the son of man whom you made strong for yourself.
Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
18 So we will not turn away from you. Revive us, and we will call on your name.
so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
19 Turn us again, LORD God of Hosts. Cause your face to shine, and we will be saved.
Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
