Psalms 56

1 For the Chief Musician. To the tune of “Silent Dove in Distant Lands.” A poem by David, when the Philistines seized him in Gath. Be merciful to me, God, for man wants to swallow me up. All day long, he attacks and oppresses me.

Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

2 My enemies want to swallow me up all day long, for they are many who fight proudly against me.

Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

3 When I am afraid, I will put my trust in you.

På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

4 In God, I praise his word. In God, I put my trust. I will not be afraid. What can flesh do to me?

Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

5 All day long they twist my words. All their thoughts are against me for evil.

Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

6 They conspire and lurk, watching my steps. They are eager to take my life.

De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

7 Shall they escape by iniquity? In anger cast down the peoples, God.

Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

8 You count my wanderings. You put my tears into your container. Aren’t they in your book?

Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

9 Then my enemies shall turn back in the day that I call. I know this: that God is for me.

Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

10 In God, I will praise his word. In the LORD, I will praise his word.

Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

11 I have put my trust in God. I will not be afraid. What can man do to me?

Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

12 Your vows are on me, God. I will give thank offerings to you.

På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

13 For you have delivered my soul from death, and prevented my feet from falling, that I may walk before God in the light of the living.

For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.