Psalms 129

1 A Song of Ascents. Many times they have afflicted me from my youth up. Let Israel now say:

Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -

2 many times they have afflicted me from my youth up, yet they have not prevailed against me.

mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.

3 The plowers plowed on my back. They made their furrows long.

På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.

4 The LORD is righteous. He has cut apart the cords of the wicked.

Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.

5 Let them be disappointed and turned backward, all those who hate Zion.

Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.

6 Let them be as the grass on the housetops, which withers before it grows up,

Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;

7 with which the reaper doesn’t fill his hand, nor he who binds sheaves, his bosom.

slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.

8 Neither do those who go by say, “The blessing of the LORD be on you. We bless you in the LORD’s name.”

Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»