Proverbs 14
1 Every wise woman builds her house, but the foolish one tears it down with her own hands.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 He who walks in his uprightness fears the LORD, but he who is perverse in his ways despises him.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 The fool’s talk brings a rod to his back, but the lips of the wise protect them.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Where no oxen are, the crib is clean, but much increase is by the strength of the ox.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 A truthful witness will not lie, but a false witness pours out lies.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 A scoffer seeks wisdom, and doesn’t find it, but knowledge comes easily to a discerning person.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Stay away from a foolish man, for you won’t find knowledge on his lips.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 The wisdom of the prudent is to think about his way, but the folly of fools is deceit.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 Fools mock at making atonement for sins, but among the upright there is good will.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 The heart knows its own bitterness and joy; he will not share these with a stranger.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 The house of the wicked will be overthrown, but the tent of the upright will flourish.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 There is a way which seems right to a man, but in the end it leads to death.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Even in laughter the heart may be sorrowful, and mirth may end in heaviness.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 The unfaithful will be repaid for his own ways; likewise a good man will be rewarded for his ways.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 A simple man believes everything, but the prudent man carefully considers his ways.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 A wise man fears and shuns evil, but the fool is hot headed and reckless.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 He who is quick to become angry will commit folly, and a crafty man is hated.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 The simple inherit folly, but the prudent are crowned with knowledge.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 The evil bow down before the good, and the wicked at the gates of the righteous.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 The poor person is shunned even by his own neighbor, but the rich person has many friends.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 He who despises his neighbor sins, but he who has pity on the poor is blessed.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 Don’t they go astray who plot evil? But love and faithfulness belong to those who plan good.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 In all hard work there is profit, but the talk of the lips leads only to poverty.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 The crown of the wise is their riches, but the folly of fools crowns them with folly.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 A truthful witness saves souls, but a false witness is deceitful.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 In the fear of the LORD is a secure fortress, and he will be a refuge for his children.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 The fear of the LORD is a fountain of life, turning people from the snares of death.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 In the multitude of people is the king’s glory, but in the lack of people is the destruction of the prince.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 He who is slow to anger has great understanding, but he who has a quick temper displays folly.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 The life of the body is a heart at peace, but envy rots the bones.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 He who oppresses the poor shows contempt for his Maker, but he who is kind to the needy honors him.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 The wicked is brought down in his calamity, but in death, the righteous has a refuge.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 Wisdom rests in the heart of one who has understanding, and is even made known in the inward part of fools.
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 Righteousness exalts a nation, but sin is a disgrace to any people.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 The king’s favor is toward a servant who deals wisely, but his wrath is toward one who causes shame.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
