Job 21
1 Then Job answered,
Da tok Job til orde og sa:
2 “Listen diligently to my speech. Let this be your consolation.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Allow me, and I also will speak. After I have spoken, mock on.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 As for me, is my complaint to man? Why shouldn’t I be impatient?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Look at me, and be astonished. Lay your hand on your mouth.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 When I remember, I am troubled. Horror takes hold of my flesh.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 “Why do the wicked live, become old, yes, and grow mighty in power?
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Their child is established with them in their sight, their offspring before their eyes.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Their houses are safe from fear, neither is the rod of God upon them.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 Their bulls breed without fail. Their cows calve, and don’t miscarry.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 They send out their little ones like a flock. Their children dance.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 They sing to the tambourine and harp, and rejoice at the sound of the pipe.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 They tell God, ‘Depart from us, for we don’t want to know about your ways.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 What is the Almighty, that we should serve him? What profit should we have, if we pray to him?’
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Behold, their prosperity is not in their hand. The counsel of the wicked is far from me.
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 “How often is it that the lamp of the wicked is put out, that their calamity comes on them, that God distributes sorrows in his anger?
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 How often is it that they are as stubble before the wind, as chaff that the storm carries away?
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 You say, ‘God lays up his iniquity for his children.’ Let him recompense it to himself, that he may know it.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 Let his own eyes see his destruction. Let him drink of the wrath of the Almighty.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 For what does he care for his house after him, when the number of his months is cut off?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 “Shall any teach God knowledge, since he judges those who are high?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 One dies in his full strength, being wholly at ease and quiet.
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 His pails are full of milk. The marrow of his bones is moistened.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 Another dies in bitterness of soul, and never tastes of good.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 They lie down alike in the dust. The worm covers them.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 “Behold, I know your thoughts, the plans with which you would wrong me.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 For you say, ‘Where is the house of the prince? Where is the tent in which the wicked lived?’
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Haven’t you asked wayfaring men? Don’t you know their evidences,
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 that the evil man is reserved to the day of calamity, that they are led out to the day of wrath?
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Who will declare his way to his face? Who will repay him what he has done?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 Yet he will be borne to the grave. Men will keep watch over the tomb.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 The clods of the valley will be sweet to him. All men will draw after him, as there were innumerable before him.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 So how can you comfort me with nonsense, because in your answers there remains only falsehood?”
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
