Genesis 21
1 The LORD visited Sarah as he had said, and the LORD did to Sarah as he had spoken.
Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
2 Sarah conceived, and bore Abraham a son in his old age, at the set time of which God had spoken to him.
Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
3 Abraham called his son who was born to him, whom Sarah bore to him, Isaac.
Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.
4 Abraham circumcised his son, Isaac, when he was eight days old, as God had commanded him.
Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.
5 Abraham was one hundred years old when his son, Isaac, was born to him.
Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.
6 Sarah said, “God has made me laugh. Everyone who hears will laugh with me.”
Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.
7 She said, “Who would have said to Abraham that Sarah would nurse children? For I have borne him a son in his old age.”
Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
8 The child grew and was weaned. Abraham made a great feast on the day that Isaac was weaned.
Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.
9 Sarah saw the son of Hagar the Egyptian, whom she had borne to Abraham, mocking.
Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
10 Therefore she said to Abraham, “Cast out this servant and her son! For the son of this servant will not be heir with my son, Isaac.”
og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
11 The thing was very grievous in Abraham’s sight on account of his son.
Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
12 God said to Abraham, “Don’t let it be grievous in your sight because of the boy, and because of your servant. In all that Sarah says to you, listen to her voice. For your offspring will be named through Isaac.
Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
13 I will also make a nation of the son of the servant, because he is your child.”
Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
14 Abraham rose up early in the morning, and took bread and a container of water, and gave it to Hagar, putting it on her shoulder; and gave her the child, and sent her away. She departed, and wandered in the wilderness of Beersheba.
Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.
15 The water in the container was spent, and she put the child under one of the shrubs.
Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk
16 She went and sat down opposite him, a good way off, about a bow shot away. For she said, “Don’t let me see the death of the child.” She sat opposite him, and lifted up her voice, and wept.
og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.
17 God heard the voice of the boy. The angel of God called to Hagar out of the sky, and said to her, “What troubles you, Hagar? Don’t be afraid. For God has heard the voice of the boy where he is.
Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.
18 Get up, lift up the boy, and hold him with your hand. For I will make him a great nation.”
Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
19 God opened her eyes, and she saw a well of water. She went, filled the container with water, and gave the boy a drink.
Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
20 God was with the boy, and he grew. He lived in the wilderness, and as he grew up, he became an archer.
Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.
21 He lived in the wilderness of Paran. His mother got a wife for him out of the land of Egypt.
Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.
22 At that time, Abimelech and Phicol the captain of his army spoke to Abraham, saying, “God is with you in all that you do.
Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.
23 Now, therefore, swear to me here by God that you will not deal falsely with me, nor with my son, nor with my son’s son. But according to the kindness that I have done to you, you shall do to me, and to the land in which you have lived as a foreigner.”
Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.
24 Abraham said, “I will swear.”
Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.
25 Abraham complained to Abimelech because of a water well, which Abimelech’s servants had violently taken away.
Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.
26 Abimelech said, “I don’t know who has done this thing. You didn’t tell me, and I didn’t hear of it until today.”
Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.
27 Abraham took sheep and cattle, and gave them to Abimelech. Those two made a covenant.
Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.
28 Abraham set seven ewe lambs of the flock by themselves.
Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.
29 Abimelech said to Abraham, “What do these seven ewe lambs, which you have set by themselves, mean?”
Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?
30 He said, “You shall take these seven ewe lambs from my hand, that it may be a witness to me, that I have dug this well.”
Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.
31 Therefore he called that place Beersheba, because they both swore an oath there.
Derfor kalte de dette sted Be'erseba; for der gjorde de begge sin ed.
32 So they made a covenant at Beersheba. Abimelech rose up with Phicol, the captain of his army, and they returned into the land of the Philistines.
Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.
33 Abraham planted a tamarisk tree in Beersheba, and there he called on the name of the LORD, the Everlasting God.
Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
34 Abraham lived as a foreigner in the land of the Philistines many days.
Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.
