Psalms 88
1 A Song. A Psalm by the sons of Korah. For the Chief Musician. To the tune of “The Suffering of Affliction.” A contemplation by Heman, the Ezrahite. LORD, the God of my salvation, I have cried day and night before you.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Let my prayer enter into your presence. Turn your ear to my cry.
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)
4 I am counted amongst those who go down into the pit. I am like a man who has no help,
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 set apart amongst the dead, like the slain who lie in the grave, whom you remember no more. They are cut off from your hand.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 You have laid me in the lowest pit, in the darkest depths.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Your wrath lies heavily on me. You have afflicted me with all your waves. (Selah)
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 You have taken my friends from me. You have made me an abomination to them. I am confined, and I can’t escape.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 My eyes are dim from grief. I have called on you daily, LORD. I have spread out my hands to you.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 Do you show wonders to the dead? Do the departed spirits rise up and praise you? (Selah)
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 Is your loving kindness declared in the grave? Or your faithfulness in Destruction?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 Are your wonders made known in the dark? Or your righteousness in the land of forgetfulness?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 But to you, LORD, I have cried. In the morning, my prayer comes before you.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 LORD, why do you reject my soul? Why do you hide your face from me?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 I am afflicted and ready to die from my youth up. While I suffer your terrors, I am distracted.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Your fierce wrath has gone over me. Your terrors have cut me off.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 They came around me like water all day long. They completely engulfed me.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 You have put lover and friend far from me, and my friends into darkness.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
