< Psalms 60 >
1 For the Chief Musician. To the tune of “The Lily of the Covenant.” A teaching poem by David, when he fought with Aram Naharaim and with Aram Zobah, and Joab returned, and killed twelve thousand of Edom in the Valley of Salt. God, you have rejected us. You have broken us down. You have been angry. Restore us, again.
Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!
2 You have made the land tremble. You have torn it. Mend its fractures, for it quakes.
Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!
3 You have shown your people hard things. You have made us drink the wine that makes us stagger.
Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.
4 You have given a banner to those who fear you, that it may be displayed because of the truth. (Selah)
Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)
5 So that your beloved may be delivered, save with your right hand, and answer us.
Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!
6 God has spoken from his sanctuary: “I will triumph. I will divide Shechem, and measure out the valley of Succoth.
Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
7 Gilead is mine, and Manasseh is mine. Ephraim also is the defence of my head. Judah is my sceptre.
Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
8 Moab is my wash basin. I will throw my sandal on Edom. I shout in triumph over Philistia.”
Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!
9 Who will bring me into the strong city? Who has led me to Edom?
Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
10 Haven’t you, God, rejected us? You don’t go out with our armies, God.
Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
11 Give us help against the adversary, for the help of man is vain.
Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
12 Through God we will do valiantly, for it is he who will tread down our adversaries.
Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.