Psalms 35
1 By David. Contend, LORD, with those who contend with me. Fight against those who fight against me.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Take hold of shield and buckler, and stand up for my help.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 Brandish the spear and block those who pursue me. Tell my soul, “I am your salvation.”
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Let those who seek after my soul be disappointed and brought to dishonour. Let those who plot my ruin be turned back and confounded.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 Let them be as chaff before the wind, the LORD’s angel driving them on.
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 Let their way be dark and slippery, the LORD’s angel pursuing them.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 For without cause they have hidden their net in a pit for me. Without cause they have dug a pit for my soul.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 Let destruction come on him unawares. Let his net that he has hidden catch himself. Let him fall into that destruction.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 My soul shall be joyful in the LORD. It shall rejoice in his salvation.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 All my bones shall say, “LORD, who is like you, who delivers the poor from him who is too strong for him; yes, the poor and the needy from him who robs him?”
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Unrighteous witnesses rise up. They ask me about things that I don’t know about.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 They reward me evil for good, to the bereaving of my soul.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 But as for me, when they were sick, my clothing was sackcloth. I afflicted my soul with fasting. My prayer returned into my own bosom.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 I behaved myself as though it had been my friend or my brother. I bowed down mourning, as one who mourns his mother.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 But in my adversity, they rejoiced, and gathered themselves together. The attackers gathered themselves together against me, and I didn’t know it. They tore at me, and didn’t cease.
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 Like the profane mockers in feasts, they gnashed their teeth at me.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 Lord, how long will you look on? Rescue my soul from their destruction, my precious life from the lions.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 I will give you thanks in the great assembly. I will praise you amongst many people.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Don’t let those who are my enemies wrongfully rejoice over me; neither let those who hate me without a cause wink their eyes.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 For they don’t speak peace, but they devise deceitful words against those who are quiet in the land.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 Yes, they opened their mouth wide against me. They said, “Aha! Aha! Our eye has seen it!”
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 You have seen it, LORD. Don’t keep silent. Lord, don’t be far from me.
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Wake up! Rise up to defend me, my God! My Lord, contend for me!
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Vindicate me, LORD my God, according to your righteousness. Don’t let them gloat over me.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Don’t let them say in their heart, “Aha! That’s the way we want it!” Don’t let them say, “We have swallowed him up!”
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Let them be disappointed and confounded together who rejoice at my calamity. Let them be clothed with shame and dishonour who magnify themselves against me.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 Let those who favour my righteous cause shout for joy and be glad. Yes, let them say continually, “May the LORD be magnified, who has pleasure in the prosperity of his servant!”
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 My tongue shall talk about your righteousness and about your praise all day long.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
