Psalms 14

1 For the Chief Musician. By David. The fool has said in his heart, “There is no God.” They are corrupt. They have done abominable deeds. There is no one who does good.

Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

2 The LORD looked down from heaven on the children of men, to see if there were any who understood, who sought after God.

Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

3 They have all gone aside. They have together become corrupt. There is no one who does good, no, not one.

De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

4 Have all the workers of iniquity no knowledge, who eat up my people as they eat bread, and don’t call on the LORD?

Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.

5 There they were in great fear, for God is in the generation of the righteous.

Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.

6 You frustrate the plan of the poor, because the LORD is his refuge.

Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.

7 Oh that the salvation [yeshuat] of Israel would come out of Zion! When the LORD restores the fortunes of his people, then Jacob shall rejoice, and Israel shall be glad.

O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.