Isaiah 22

1 The burden of the valley of vision. What ails you now, that you have all gone up to the housetops?

Utsagn om Syne-dalen. Hvad fattes dig siden alt ditt folk er steget op på takene?

2 You that are full of shouting, a tumultuous city, a joyous town, your slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.

Du larmfulle, du brusende stad, du jublende by! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke død i krig.

3 All your rulers fled away together. They were bound by the archers. All who were found by you were bound together. They fled far away.

Dine høvdinger har alle sammen flyktet bort, uten bue er de fanget; alle som fantes i dig, er fanget, enda de hadde flyktet langt bort.

4 Therefore I said, “Look away from me. I will weep bitterly. Don’t labour to comfort me for the destruction of the daughter of my people.

Derfor sier jeg: Se bort fra mig! Jeg må gråte bittert. Treng ikke inn på mig for å trøste mig over mitt folks undergang!

5 For it is a day of confusion, and of treading down, and of perplexity from the Lord, GOD of Hosts, in the valley of vision, a breaking down of the walls, and a crying to the mountains.”

For en dag med forferdelse og nedtramping og forvirring holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i Syne-dalen; murer brytes ned, og skrik lyder op imot fjellet.

6 Elam carried his quiver, with chariots of men and horsemen; and Kir uncovered the shield.

Elam bærer kogger, drar frem med stridsmenn på vogner og med ryttere, og Kir har tatt dekket av sitt skjold.

7 Your choicest valleys were full of chariots, and the horsemen set themselves in array at the gate.

Dine herligste daler fylles med vogner, og rytterne stiller sig op imot portene.

8 He took away the covering of Judah; and you looked in that day to the armour in the house of the forest.

Så tar Herren dekket bort fra Juda, og du ser dig på den dag om efter rustningene i skoghuset,

9 You saw the breaches of David’s city, that they were many; and you gathered together the waters of the lower pool.

og I ser at Davids stad har mange revner, og I samler vannet i den nedre dam,

10 You counted the houses of Jerusalem, and you broke down the houses to fortify the wall.

og I teller Jerusalems hus, og I river husene ned for å styrke muren,

11 You also made a reservoir between the two walls for the water of the old pool. But you didn’t look to him who had done this, neither did you have respect for him who planned it long ago.

og I gjør en grav mellem begge murene for vannet fra den gamle dam; men I ser ikke op til ham som gjorde dette, og ham som uttenkte det for lang tid siden, ser I ikke.

12 In that day, the Lord, GOD of Hosts, called to weeping, to mourning, to baldness, and to dressing in sackcloth;

Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, kaller eder den dag til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om eder.

13 and behold, there is joy and gladness, killing cattle and killing sheep, eating meat and drinking wine: “Let’s eat and drink, for tomorrow we will die.”

Men se, der er fryd og glede; de slakter okser, de slakter får, de eter kjøtt og drikker vin; de sier: La oss ete og drikke, for imorgen dør vi!

14 The LORD of Hosts revealed himself in my ears, “Surely this iniquity will not be forgiven you until you die,” says the Lord, GOD of Hosts.

Men i mine ører lyder Herrens, hærskarenes Guds åpenbaring: Sannelig, denne misgjerning skal I ikke få utsonet så lenge I lever, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

15 The Lord, GOD of Hosts says, “Go, get yourself to this treasurer, even to Shebna, who is over the house, and say,

Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Gå inn til denne overhovmester Sebna, han som står for huset, og si:

16 ‘What are you doing here? Who has you here, that you have dug out a tomb here?’ Cutting himself out a tomb on high, chiselling a habitation for himself in the rock!”

Hvad har du her, og hvem har du her, siden du her har hugget dig ut en grav, du som hugger dig ut en grav i høiden, huler dig ut en bolig i berget?

17 Behold, the LORD will overcome you and hurl you away violently. Yes, he will grasp you firmly.

Se, Herren skal slynge dig, ja slynge dig bort, mann! Han skal rulle dig sammen,

18 He will surely wind you around and around, and throw you like a ball into a large country. There you will die, and there the chariots of your glory will be, you disgrace of your lord’s house.

han skal nøste dig til et nøste og kaste dig som en ball bort til et vidtstrakt land; dit skal du, og der skal du dø, og dit skal dine herlige vogner, du skamflekk for din herres hus!

19 I will thrust you from your office. You will be pulled down from your station.

Jeg vil støte dig bort fra din post, og fra din plass skal du bli kastet ned.

20 It will happen in that day that I will call my servant Eliakim the son of Hilkiah,

Og på den dag vil jeg kalle min tjener Eljakim, Hilkias' sønn,

21 and I will clothe him with your robe, and strengthen him with your belt. I will commit your government into his hand; and he will be a father to the inhabitants of Jerusalem, and to the house of Judah.

og jeg vil klæ ham i din kjortel og binde ditt belte om ham og gi din makt i hans hånd, og han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.

22 I will lay the key of David’s house on his shoulder. He will open, and no one will shut. He will shut, and no one will open.

Og jeg vil legge nøklen til Davids hus på hans skulder, og han skal lukke op, og ingen lukke til, og lukke til, og ingen lukke op.

23 I will fasten him like a nail in a sure place. He will be for a throne of glory to his father’s house.

Og jeg vil feste ham som en nagle på et sikkert sted, og han skal bli et æressete for sin fars hus.

24 They will hang on him all the glory of his father’s house, the offspring and the issue, every small vessel, from the cups even to all the pitchers.

Og de skal henge på ham hele tyngden av hans fars hus, de edle og de ville skudd, alle småkarene, både fatene og alle krukkene.

25 “In that day,” says the LORD of Hosts, “the nail that was fastened in a sure place will give way. It will be cut down and fall. The burden that was on it will be cut off, for the LORD has spoken it.”

På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, skal den nagle som var festet på et sikkert sted, løsne; den skal hugges av og falle ned, og den byrde som hang på den, skal ødelegges; for Herren har talt.