Luke 24
1 But on the first day of the week, at early dawn, they and some others came to the tomb, bringing the spices which they had prepared.
Tidlig på søndag morgenen, mens solen var i ferd med å gå opp, gikk kvinnene til graven med salven de hadde gjort i stand.
2 They found the stone rolled away from the tomb.
Der fikk de se at steinen som hadde dekket åpningen, var blitt rullet til siden.
3 They entered in, and didn’t find the Lord Jesus’ body.
Da de gikk inn i graven, kunne de ikke finne kroppen til Herren Jesus.
4 While they were greatly perplexed about this, behold, two men stood by them in dazzling clothing.
Kvinnene sto helt forvirret og visste ikke hva de skulle tro. Plutselig viste det seg to menn i skinnende hvite klær.
5 Becoming terrified, they bowed their faces down to the earth. The men said to them, “Why do you seek the living among the dead?
Kvinnene ble forskrekket og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Mennene spurte:”Hvorfor leter dere blant de døde etter han som er levende?
6 He isn’t here, but is risen. Remember what he told you when he was still in Galilee,
Han er ikke her. Han er blitt levende igjen. Husker dere ikke det han sa til dere da han ennå var i Galilea?
7 saying that the Son of Man must be delivered up into the hands of sinful men and be crucified, and the third day rise again?”
At han, Menneskesønnen, vil bli utlevert til onde mennesker og bli henrettet på et kors, men at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen fra de døde?”
8 They remembered his words,
Da husket de på at Jesus hadde sagt dette.
9 returned from the tomb, and told all these things to the eleven and to all the rest.
De skyndte seg av sted for å fortelle disiplene og alle de andre det som hadde skjedd.
10 Now they were Mary Magdalene, Joanna, and Mary the mother of James. The other women with them told these things to the apostles.
Kvinnene som hadde gått til graven, var Maria Magdalena, Johanna, og Maria, som var mor til Jakob, og flere andre. Alle fortalte den samme fantastiske historien til de elleve som Jesus hadde valgt seg ut til disipler.
11 These words seemed to them to be nonsense, and they didn’t believe them.
Mennene syntes det hørtes ut som tomt snakk og trodde ikke på det.
12 But Peter got up and ran to the tomb. Stooping and looking in, he saw the strips of linen lying by themselves, and he departed to his home, wondering what had happened.
Peter tok seg likevel det bryet og sprang av sted til graven for å se etter. Da han bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, så han ikke noe annet enn lintøyet som lå der. Forundret over det som hadde skjedd, gikk han fra graven.
13 Behold, two of them were going that very day to a village named Emmaus, which was sixty stadia from Jerusalem.
Samme dagen var to av disiplene på vei til byen Emmaus, som ligger drøyt en mil fra Jerusalem.
14 They talked with each other about all of these things which had happened.
De gikk og samtalte med hverandre om alt det som hadde skjedd de siste dagene.
15 While they talked and questioned together, Jesus himself came near, and went with them.
Plutselig, mens de gikk der og snakket, kom Jesus selv og slo følge med dem.
16 But their eyes were kept from recognizing him.
Selv om de så ham, var det et eller annet som hindret dem fra å kjenne ham igjen.
17 He said to them, “What are you talking about as you walk, and are sad?”
”Hva er det dere går her og diskuterer så ivrig?” undret han. Da stanset de brått opp og så på ham med sorg i blikket.
18 One of them, named Cleopas, answered him, “Are you the only stranger in Jerusalem who doesn’t know the things which have happened there in these days?”
En av mennene, han som het Kleopas, svarte:”Du må være den eneste som har vært i Jerusalem og ikke har hørt om det som har skjedd der de siste dagene.”
19 He said to them, “What things?” They said to him, “The things concerning Jesus the Nazarene, who was a prophet mighty in deed and word before God and all the people;
”Hva er det som har skjedd?” fortsatte Jesus.”Dette med Jesus fra Nasaret”, sa de.”Han var en profet som var helt fantastisk til å gjøre tydelig Guds budskap for alle. Og han gjorde store mirakler ved Guds kraft og var høyt elsket av både Gud og mennesker.
20 and how the chief priests and our rulers delivered him up to be condemned to death, and crucified him.
Men øversteprestene og medlemmene i Det jødiske rådet arresterte ham og utleverte ham til romerne, som dømte ham til døden og spikret ham fast på et kors.
21 But we were hoping that it was he who would redeem Israel. Yes, and besides all this, it is now the third day since these things happened.
Vi håpet så inderlig at han skulle være den som kunne sette fri Israel! I dag er det tredje dagen siden alt dette skjedde.
22 Also, certain women of our company amazed us, having arrived early at the tomb;
Nå er vi helt i sjokk, for noen av kvinnene i vår gruppe gikk nemlig ut til graven tidlig på morgenen i dag.
23 and when they didn’t find his body, they came saying that they had also seen a vision of angels, who said that he was alive.
Da de kom tilbake fortalte de at kroppen til Jesus ikke lenger var å finne der. De hadde sett engler som sa at han var levende!
24 Some of us went to the tomb and found it just like the women had said, but they didn’t see him.”
Noen i gruppen vår løp derfor dit for å se etter, og faktum er at kroppen var borte. Akkurat som kvinnene hadde sagt, men Jesus så de ikke noe til.”
25 He said to them, “Foolish people, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
Da sa Jesus:”Tenk så lite dere skjønner! Hvor vanskelig dere har for å tro på det som Gud har forutsagt ved profetene sine.
26 Didn’t the Christ have to suffer these things and to enter into his glory?”
Har han ikke gjort kjent at Messias, den lovede kongen, måtte gå gjennom disse lidelsene og etterpå bli æret og opphøyd?”
27 Beginning from Moses and from all the prophets, he explained to them in all the Scriptures the things concerning himself.
Så siterte han avsnitt for avsnitt av det som Moses og alle profetene hadde skrevet. Han forklarte hva Gud hadde sagt om Messias i alle bøkene som er samlet i Skriften.
28 They came near to the village where they were going, and he acted like he would go further.
På dette tidspunktet var de nesten kommet fram til byen Emmaus, og det så ut som om Jesus hadde tenkt å gå videre.
29 They urged him, saying, “Stay with us, for it is almost evening, and the day is almost over.” He went in to stay with them.
De stoppet ham og ba innstendig:”Stans over natten hos oss. Det begynner jo allerede å bli mørkt.” Da fulgte Jesus med dem hjem.
30 When he had sat down at the table with them, he took the bread and gave thanks. Breaking it, he gave it to them.
Da de hadde slått seg ned ved bordet for å spise, tok han brødet og takket Gud for maten, brøt brødet i biter og rakte det til de andre.
31 Their eyes were opened and they recognized him; then he vanished out of their sight.
Plutselig ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men i samme øyeblikk var han borte.
32 They said to one another, “Weren’t our hearts burning within us while he spoke to us along the way, and while he opened the Scriptures to us?”
De sa til hverandre:”Ja visst, kjente vi det ikke som ild som brant i oss, da han snakket til oss på veien og forklarte Skriften for oss?”
33 They rose up that very hour, returned to Jerusalem, and found the eleven gathered together, and those who were with them,
Uten å miste et sekund skyndte de seg tilbake til Jerusalem der disiplene og de andre som fulgte Jesus, var samlet.
34 saying, “The Lord is risen indeed, and has appeared to Simon!”
Disse tok imot mennene med ordene:”Herren har virkelig stått opp! Han har vist seg for Peter!”
35 They related the things that happened along the way, and how he was recognized by them in the breaking of the bread.
Da fortalte de to disiplene som kom fra Emmaus, om hvordan Jesus hadde vist seg for dem på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
36 As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, “Peace be to you.”
Mens de fortsatt holdt på å fortelle, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa:”Fred være med dere alle.”
37 But they were terrified and filled with fear, and supposed that they had seen a spirit.
Men de ble fryktelig redde og trodde at det var et spøkelse.
38 He said to them, “Why are you troubled? Why do doubts arise in your hearts?
”Hvorfor er dere redde?” spurte Jesus.”Hvorfor tviler dere på at det er jeg?
39 See my hands and my feet, that it is truly me. Touch me and see, for a spirit doesn’t have flesh and bones, as you see that I have.”
Se på hendene mine og føttene mine! Dere kan selv se at det er jeg. Kjenn på meg! Dersom jeg var en Ånd, da ville jeg jo ikke ha noen kropp.”
40 When he had said this, he showed them his hands and his feet.
Mens han snakket, viste han hendene og føttene sine.
41 While they still didn’t believe for joy, and wondered, he said to them, “Do you have anything here to eat?”
Fortsatt var de tvilende og fylt av en blanding av glede og forbauselse. Da spurte han:”Har dere noe å spise?”
42 They gave him a piece of a broiled fish and some honeycomb.
De ga ham en bit stekt fisk.
43 He took them, and ate in front of them.
Den spiste han mens de så på.
44 He said to them, “This is what I told you while I was still with you, that all things which are written in the law of Moses, the prophets, and the psalms concerning me must be fulfilled.”
Han sa til disiplene:”Kan dere ikke huske at jeg forklarte, mens jeg ennå var hos dere, at alt som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, både i Moseloven, hos profetene og i salmene, måtte bli til virkelighet?”
45 Then he opened their minds, that they might understand the Scriptures.
Så hjalp han dem til å forstå Skriften. Han sa:”Dette er det Gud som har forutsagt:’Messias, den lovede kongen, skal lide og dø. Men på den tredje dagen skal han igjen bli levende.
46 He said to them, “Thus it is written, and thus it was necessary for the Christ to suffer and to rise from the dead the third day,
47 and that repentance and remission of sins should be preached in his name to all the nations, beginning at Jerusalem.
Og ved at han tar på seg straffen menneskene hadde fortjent, skal hver og en som angrer syndene sine og tror på ham, få tilgivelse. Dette tilbudet skal bli spredd til alle folk, og har altså sin begynnelse i Jerusalem.’
48 You are witnesses of these things.
Alt dette skal dere fortelle videre til andre.
49 Behold, I send out the promise of my Father on you. But wait in the city of Jerusalem until you are clothed with power from on high.”
Jeg skal sende Guds Ånd til dere, akkurat som min Far i himmelen har lovet. Dere skal bli her i Jerusalem til Ånden er kommet og har fylt dere med kraft fra Gud.”
50 He led them out as far as Bethany, and he lifted up his hands and blessed them.
Senere tok Jesus med seg disiplene ut av byen og gikk et stykke mot Betania. Der løftet han hendene mot himmelen og ba Gud om å gi dem alt godt.
51 While he blessed them, he withdrew from them and was carried up into heaven.
Mens han ba for alle sine, dro han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
52 They worshiped him and returned to Jerusalem with great joy,
Disiplene falt på kne og tilba ham og vendte så tilbake til Jerusalem fylt av en enorm glede.
53 and were continually in the temple, praising and blessing God. Amen.
De var stadig i templet og hyllet Gud.
