< Psalms 49 >
1 For the Chief Musician. A Psalm by the sons of Korah. Hear this, all you peoples. Listen, all you inhabitants of the world,
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Høyr dette, alle folk, vend øyra til, alle de som bur i verdi,
2 both low and high, rich and poor together.
både låge og høge, rik og fatig, alle saman!
3 My mouth will speak words of wisdom. My heart will utter understanding.
Min munn skal tala visdom, og det som mitt hjarta tenkjer upp, er vit.
4 I will incline my ear to a proverb. I will solve my riddle on the harp.
Eg vil bøygja mitt øyra til fyndord, eg vil lata upp mi gåta til harpeljod.
5 Why should I fear in the days of evil, when iniquity at my heels surrounds me?
Kvi skal eg ottast i dei vonde dagar, når vondskap av mine forfylgjarar kringset meg,
6 Those who trust in their wealth, and boast in the multitude of their riches—
dei som set si lit til sitt gods og rosar seg av sin store rikdom?
7 none of them can by any means redeem his brother, nor give God a ransom for him.
Ein mann kann ikkje løysa ut ein bror, kann ikkje gjeva Gud løysepengar for honom
8 For the redemption of their life is costly, no payment is ever enough,
- utløysingi av deira liv er for dyr, og han let det vera til æveleg tid -
9 that he should live on forever, that he should not see corruption.
so han skulde halda ved å liva for alltid og ikkje sjå gravi.
10 For he sees that wise men die; likewise the fool and the senseless perish, and leave their wealth to others.
Nei, han må sjå: Vismenner døyr, dåre og fåviting gjeng burt alle saman og let sitt gods etter seg til andre.
11 Their inward thought is that their houses will endure forever, and their dwelling places to all generations. They name their lands after themselves.
Deira inste tanke er at deira hus skal standa æveleg, deira bustader frå ætt til ætt; dei kallar sin jorder etter sine namn.
12 But man, despite his riches, doesn’t endure. He is like the animals that perish.
Men eit menneskje i høg vyrdnad vert ikkje verande; han er lik dyri, dei må tagna.
13 This is the destiny of those who are foolish, and of those who approve their sayings. (Selah)
So gjeng det deim som er fulle av tru til seg sjølve, og etter deim fylgjer dei som likar deira tale. (Sela)
14 They are appointed as a flock for Sheol. Death shall be their shepherd. The upright shall have dominion over them in the morning. Their beauty shall decay in Sheol, far from their mansion. (Sheol )
Som sauer vert dei førde ned i helheimen, dauden gjæter deim, og dei trurøkne tred deim ned, når morgonen renn; og deira skapnad vert øydelagd av helheimen, so dei hev ingen heimstad lenger. (Sheol )
15 But God will redeem my soul from the power of Sheol, for he will receive me. (Selah) (Sheol )
Men Gud skal løysa ut mi sjæl or handi på helheimen; for han skal taka meg til seg. (Sela) (Sheol )
16 Don’t be afraid when a man is made rich, when the glory of his house is increased;
Ottast ikkje når ein mann vert rik, når hans hus kjem til stor æra!
17 for when he dies he will carry nothing away. His glory won’t descend after him.
For han skal ingen ting taka med seg når han døyr; hans æra skal ikkje fara ned etter honom.
18 Though while he lived he blessed his soul— and men praise you when you do well for yourself—
Um han og velsignar si sjæl i si livstid, og dei prisar deg for di du gjer deg gode dagar,
19 he shall go to the generation of his fathers. They shall never see the light.
so skal du då koma til di fedreætt, dei som ikkje ser ljoset i all æva.
20 A man who has riches without understanding, is like the animals that perish.
Eit menneskje i høg vyrdnad, som ikkje hev vit, vert lik dyri; dei må tagna.