Proverbs 17
1 Better is a dry morsel with quietness, than a house full of feasting with strife.
Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
2 A servant who deals wisely will rule over a son who causes shame, and shall have a part in the inheritance among the brothers.
Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
3 The refining pot is for silver, and the furnace for gold, but the LORD tests the hearts.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
4 An evildoer heeds wicked lips. A liar gives ear to a mischievous tongue.
Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
5 Whoever mocks the poor reproaches his Maker. He who is glad at calamity shall not be unpunished.
Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
6 Children’s children are the crown of old men; the glory of children is their parents.
Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
7 Excellent speech isn’t fitting for a fool, much less do lying lips fit a prince.
Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
8 A bribe is a precious stone in the eyes of him who gives it; wherever he turns, he prospers.
Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
9 He who covers an offense promotes love; but he who repeats a matter separates best friends.
Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
10 A rebuke enters deeper into one who has understanding than a hundred lashes into a fool.
Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
11 An evil man seeks only rebellion; therefore a cruel messenger shall be sent against him.
Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
12 Let a bear robbed of her cubs meet a man, rather than a fool in his folly.
Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
13 Whoever rewards evil for good, evil shall not depart from his house.
Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
14 The beginning of strife is like breaching a dam, therefore stop contention before quarreling breaks out.
Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
15 He who justifies the wicked, and he who condemns the righteous, both of them alike are an abomination to the LORD.
Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
16 Why is there money in the hand of a fool to buy wisdom, since he has no understanding?
Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
17 A friend loves at all times; and a brother is born for adversity.
Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
18 A man void of understanding strikes hands, and becomes collateral in the presence of his neighbor.
Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
19 He who loves disobedience loves strife. One who builds a high gate seeks destruction.
Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
20 One who has a perverse heart doesn’t find prosperity, and one who has a deceitful tongue falls into trouble.
Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
21 He who becomes the father of a fool grieves. The father of a fool has no joy.
Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
22 A cheerful heart makes good medicine, but a crushed spirit dries up the bones.
Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
23 A wicked man receives a bribe in secret, to pervert the ways of justice.
Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
24 Wisdom is before the face of one who has understanding, but the eyes of a fool wander to the ends of the earth.
Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
25 A foolish son brings grief to his father, and bitterness to her who bore him.
Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
26 Also to punish the righteous is not good, nor to flog officials for their integrity.
Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
27 He who spares his words has knowledge. He who is even tempered is a man of understanding.
Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
28 Even a fool, when he keeps silent, is counted wise. When he shuts his lips, he is thought to be discerning.
Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.
