Luke 2
1 Now in those days, a decree went out from Caesar Augustus that all the world should be enrolled.
På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.
2 This was the first enrollment made when Quirinius was governor of Syria.
Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 All went to enroll themselves, everyone to his own city.
Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.
4 Joseph also went up from Galilee, out of the city of Nazareth, into Judea, to David’s city, which is called Bethlehem, because he was of the house and family of David,
Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.
5 to enroll himself with Mary, who was pledged to be married to him as wife, being pregnant.
Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.
6 While they were there, the day had come for her to give birth.
Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,
7 She gave birth to her firstborn son. She wrapped him in bands of cloth and laid him in a feeding trough, because there was no room for them in the inn.
og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
8 There were shepherds in the same country staying in the field, and keeping watch by night over their flock.
Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.
9 Behold, an angel of the Lord stood by them, and the glory of the Lord shone around them, and they were terrified.
Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,
10 The angel said to them, “Don’t be afraid, for behold, I bring you good news of great joy which will be to all the people.
men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!
11 For there is born to you today, in David’s city, a Savior, who is Christ the Lord.
I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.
12 This is the sign to you: you will find a baby wrapped in strips of cloth, lying in a feeding trough.”
Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”
13 Suddenly, there was with the angel a multitude of the heavenly army praising God and saying,
Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
14 “Glory to God in the highest, on earth peace, good will toward men.”
”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
15 When the angels went away from them into the sky, the shepherds said to one another, “Let’s go to Bethlehem, now, and see this thing that has happened, which the Lord has made known to us.”
Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
16 They came with haste and found both Mary and Joseph, and the baby was lying in the feeding trough.
Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.
17 When they saw it, they publicized widely the saying which was spoken to them about this child.
Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.
18 All who heard it wondered at the things which were spoken to them by the shepherds.
Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.
19 But Mary kept all these sayings, pondering them in her heart.
Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
20 The shepherds returned, glorifying and praising God for all the things that they had heard and seen, just as it was told them.
Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
21 When eight days were fulfilled for the circumcision of the child, his name was called Jesus, which was given by the angel before he was conceived in the womb.
Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
22 When the days of their purification according to the law of Moses were fulfilled, they brought him up to Jerusalem to present him to the Lord
Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.
23 (as it is written in the law of the Lord, “Every male who opens the womb shall be called holy to the Lord”),
Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.
24 and to offer a sacrifice according to that which is said in the law of the Lord, “A pair of turtledoves, or two young pigeons.”
Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
25 Behold, there was a man in Jerusalem whose name was Simeon. This man was righteous and devout, looking for the consolation of Israel, and the Holy Spirit was on him.
På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.
26 It had been revealed to him by the Holy Spirit that he should not see death before he had seen the Lord’s Christ.
Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
27 He came in the Spirit into the temple. When the parents brought in the child, Jesus, that they might do concerning him according to the custom of the law,
Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,
28 then he received him into his arms and blessed God, and said,
var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
29 “Now you are releasing your servant, Master, according to your word, in peace;
”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
30 for my eyes have seen your salvation,
For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
31 which you have prepared before the face of all peoples;
32 a light for revelation to the nations, and the glory of your people Israel.”
Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
33 Joseph and his mother were marveling at the things which were spoken concerning him.
Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.
34 Simeon blessed them, and said to Mary, his mother, “Behold, this child is appointed for the falling and the rising of many in Israel, and for a sign which is spoken against.
Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.
35 Yes, a sword will pierce through your own soul, that the thoughts of many hearts may be revealed.”
Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
36 There was one Anna, a prophetess, the daughter of Phanuel, of the tribe of Asher (she was of a great age, having lived with a husband seven years from her virginity,
En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
37 and she had been a widow for about eighty-four years), who didn’t depart from the temple, worshiping with fastings and petitions night and day.
38 Coming up at that very hour, she gave thanks to the Lord, and spoke of him to all those who were looking for redemption in Jerusalem.
Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
39 When they had accomplished all things that were according to the law of the Lord, they returned into Galilee, to their own city, Nazareth.
Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.
40 The child was growing, and was becoming strong in spirit, being filled with wisdom, and the grace of God was upon him.
Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
41 His parents went every year to Jerusalem at the feast of the Passover.
Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.
42 When he was twelve years old, they went up to Jerusalem according to the custom of the feast;
Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.
43 and when they had fulfilled the days, as they were returning, the boy Jesus stayed behind in Jerusalem. Joseph and his mother didn’t know it,
Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
44 but supposing him to be in the company, they went a day’s journey; and they looked for him among their relatives and acquaintances.
Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.
45 When they didn’t find him, they returned to Jerusalem, looking for him.
Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 After three days they found him in the temple, sitting in the middle of the teachers, both listening to them and asking them questions.
Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
47 All who heard him were amazed at his understanding and his answers.
48 When they saw him, they were astonished; and his mother said to him, “Son, why have you treated us this way? Behold, your father and I were anxiously looking for you.”
Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
49 He said to them, “Why were you looking for me? Didn’t you know that I must be in my Father’s house?”
”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”
50 They didn’t understand the saying which he spoke to them.
Men de forsto ikke hva han mente.
51 And he went down with them and came to Nazareth. He was subject to them, and his mother kept all these sayings in her heart.
Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.
52 And Jesus increased in wisdom and stature, and in favor with God and men.
Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.
