John 20
1 Now on the first day of the week, Mary Magdalene went early, while it was still dark, to the tomb, and saw that the stone had been taken away from the tomb.
Tidleg den fyrste dagen i vika, medan det endå var myrkt, kjem Maria Magdalena til gravi, og ser at steinen er teken burt frå gravi.
2 Therefore she ran and came to Simon Peter and to the other disciple whom Jesus loved, and said to them, “They have taken away the Lord out of the tomb, and we don’t know where they have laid him!”
Ho spring av stad, og kjem til Simon Peter og den andre læresveinen, han som Jesus elska, og segjer til deim: «Dei hev teke Herren ut or gravi, og me veit ikkje kvar dei hev lagt honom.»
3 Therefore Peter and the other disciple went out, and they went toward the tomb.
Då tok dei ut, både Peter og den andre læresveinen, og gav seg på vegen til gravi.
4 They both ran together. The other disciple outran Peter and came to the tomb first.
Dei sprang båe saman; so sprang den andre læresveinen fyre, forare enn Peter, og kom fyrst til gravi.
5 Stooping and looking in, he saw the linen cloths lying there; yet he didn’t enter in.
Han lutte seg ned og glytte inn; då såg han at lindarne låg der; men han gjekk ikkje inn.
6 Then Simon Peter came, following him, and entered into the tomb. He saw the linen cloths lying,
So kjem Simon Peter etter, og gjekk inn i gravi. Han ser lindarne liggja der;
7 and the cloth that had been on his head, not lying with the linen cloths, but rolled up in a place by itself.
men sveiteduken, som Jesus hadde havt kring hovudet, låg ikkje saman med lindarne, men på ein stad for seg sjølv, og var balla i hop.
8 So then the other disciple who came first to the tomb also entered in, and he saw and believed.
Då gjekk den andre læresveinen og inn, han som var komen fyrst til gravi, og han såg og trudde.
9 For as yet they didn’t know the Scripture, that he must rise from the dead.
For dei skyna endå ikkje skrifti, at han skulde standa upp frå dei daude.
10 So the disciples went away again to their own homes.
So gjekk læresveinarne heim att.
11 But Mary was standing outside at the tomb weeping. So as she wept, she stooped and looked into the tomb,
Men Maria stod utanfor ved gravi og gret. Som ho no gråtande lutte seg ned og glytte inn i gravi,
12 and she saw two angels in white sitting, one at the head and one at the feet, where the body of Jesus had lain.
fær ho sjå tvo kvitklædde englar sitja der, ein ved hovudet og ein ved føterne, der likamen åt Jesu hadde lege.
13 They asked her, “Woman, why are you weeping?” She said to them, “Because they have taken away my Lord, and I don’t know where they have laid him.”
Dei segjer til henne: «Kvi græt du, kvinna?» Ho svarar: «For di dei hev teke Herren min burt, og eg veit ikkje kvar dei hev lagt honom.»
14 When she had said this, she turned around and saw Jesus standing, and didn’t know that it was Jesus.
Med so sagt snudde ho seg, og då ser ho Jesus stend der, men ho visste ikkje at det var han.
15 Jesus said to her, “Woman, why are you weeping? Who are you looking for?” She, supposing him to be the gardener, said to him, “Sir, if you have carried him away, tell me where you have laid him, and I will take him away.”
Jesus segjer til henne: «Kvi græt du, kvinna? Kven leitar du etter?» Ho tenkte det var hagemeisteren, og segjer til honom: «Herre, er det du som hev bore han burt, so seg meg kvar du hev lagt honom; då vil eg henta honom.»
16 Jesus said to her, “Mary.” She turned and said to him, “Rabboni!” which is to say, “Teacher!”
«Maria!» segjer Jesus. Då snur ho seg, og segjer til honom på hebraisk: «Rabbuni!» det er på vårt mål: «Meister!»
17 Jesus said to her, “Don’t hold me, for I haven’t yet ascended to my Father; but go to my brothers and tell them, ‘I am ascending to my Father and your Father, to my God and your God.’”
«Kom ikkje nær meg!» segjer Jesus; «for endå hev eg ikkje fare upp til far min. Men gakk til brørne mine, og seg deim frå meg: No fer eg upp til honom som er min Fader og dykkar Fader, og min Gud og dykkar Gud!»
18 Mary Magdalene came and told the disciples that she had seen the Lord, and that he had said these things to her.
Maria Magdalena kjem og segjer til læresveinarne: «Eg hev set Herren, » og at han hadde sagt dette til henne.
19 When therefore it was evening on that day, the first day of the week, and when the doors were locked where the disciples were assembled, for fear of the Jews, Jesus came and stood in the middle and said to them, “Peace be to you.”
Då det vart kveld same dagen - den fyrste i vika - og dørerne var stengde der læresveinarne var, av di dei var rædde jødarne, kom Jesus og stod midt ibland deim og segjer: «Fred vere med dykk!»
20 When he had said this, he showed them his hands and his side. The disciples therefore were glad when they saw the Lord.
og då han hadde sagt det, synte han deim henderne sine og sida si. Læresveinarne vart glade då dei såg Herren.
21 Jesus therefore said to them again, “Peace be to you. As the Father has sent me, even so I send you.”
Og han sagde endå ein gong: «Fred vere med dykk! Som Faderen hev sendt meg, so sender eg dykk.»
22 When he had said this, he breathed on them, and said to them, “Receive the Holy Spirit!
Med desse ordi anda han på deim og sagde til deim: «Tak imot den Heilage Ande!
23 If you forgive anyone’s sins, they have been forgiven them. If you retain anyone’s sins, they have been retained.”
Tilgjev de nokon synderne deira, so er dei tilgjevne; held de dei att for nokon, so er dei atthaldne.»
24 But Thomas, one of the twelve, called Didymus, wasn’t with them when Jesus came.
Tomas, ein av dei tolv, han som me kallar Didymus, var ikkje saman med deim då Jesus kom.
25 The other disciples therefore said to him, “We have seen the Lord!” But he said to them, “Unless I see in his hands the print of the nails, put my finger into the print of the nails, and put my hand into his side, I will not believe.”
So sagde dei andre læresveinarne med honom: «Me hev set Herren.» Han svara: «Det trur eg ikkje fyrr eg fær sjå naglemerket i henderne hans og fær stinga fingeren min i nagleholet og fær stinga handi mi i sida hans.»
26 After eight days, again his disciples were inside and Thomas was with them. Jesus came, the doors being locked, and stood in the middle, and said, “Peace be to you.”
Åtte dagar etter var læresveinarne hans inne att, og Tomas var med deim. Dørerne var stengde. Då kom Jesus og stod midt ibland deim og sagde: «Fred vere med dykk!»
27 Then he said to Thomas, “Reach here your finger, and see my hands. Reach here your hand, and put it into my side. Don’t be unbelieving, but believing.”
So segjer han til Tomas: «Kom hit med fingeren din, og sjå på henderne mine, og kom hit med handi di og stikk henne i sida mi, og ver ikkje vantruen, men truande!»
28 Thomas answered him, “My Lord and my God!”
«Min Herre og min Gud!» svara Tomas.
29 Jesus said to him, “Because you have seen me, you have believed. Blessed are those who have not seen and have believed.”
Jesus segjer til honom: «Sidan du hev set meg, trur du! Sæle dei som ikkje ser og endå trur!»
30 Therefore Jesus did many other signs in the presence of his disciples, which are not written in this book;
Endå mange andre teikn gjorde Jesus for augo åt læresveinarne sine, teikn som ikkje er skrive i denne boki.
31 but these are written that you may believe that Jesus is the Christ, the Son of God, and that believing you may have life in his name.
Men desse er skrivne so de skal tru at Jesus er Messias, Guds Son, og so de som trur skal hava liv i hans namn.
