Acts 9
1 But Saul, still breathing threats and slaughter against the disciples of the Lord, went to the high priest
Men Saulus frøste endå av trugsmål og mord mot Herrens læresveinar, og han gjekk til øvstepresten
2 and asked for letters from him to the synagogues of Damascus, that if he found any who were of the Way, whether men or women, he might bring them bound to Jerusalem.
og bad honom um brev til Damaskus, til synagogorne der, at um han fann nokre som høyrde «den vegen» til, både menner og kvinnor, han då kunde føra deim bundne til Jerusalem.
3 As he traveled, he got close to Damascus, and suddenly a light from the sky shone around him.
Men då han drog fram og kom nær til Damaskus, lyste det brått eit ljos frå himmelen um honom.
4 He fell on the earth, and heard a voice saying to him, “Saul, Saul, why do you persecute me?”
Og han fall ned på jordi og høyrde ei røyst som sagde til honom: «Saul, Saul, kvi forfylgjer du meg?»
5 He said, “Who are you, Lord?” The Lord said, “I am Jesus, whom you are persecuting.
Han sagde: «Kven er du, Herre?» Og han svara: «Eg er Jesus, han som du forfylgjer.
6 But rise up and enter into the city, then you will be told what you must do.”
Men statt upp og gakk inn i byen, so skal det verta sagt deg kva du hev å gjera.»
7 The men who traveled with him stood speechless, hearing the sound, but seeing no one.
Men dei menner som var i ferdalag med honom, stod forstøkte då dei høyrde røysti, men såg ingen.
8 Saul arose from the ground, and when his eyes were opened, he saw no one. They led him by the hand and brought him into Damascus.
Saulus reiste seg då upp frå jordi; men då han opna augo, såg han ingen ting. Dei leidde honom då ved handi og førde honom inn i Damaskus.
9 He was without sight for three days, and neither ate nor drank.
Og i tri dagar såg han ikkje, og ikkje åt eller drakk han.
10 Now there was a certain disciple at Damascus named Ananias. The Lord said to him in a vision, “Ananias!” He said, “Behold, it’s me, Lord.”
Men det var ein læresvein i Damaskus med namnet Ananias, og til honom sagde Herren i ei syn: «Ananias!» Han svara: «Her er eg, Herre!»
11 The Lord said to him, “Arise and go to the street which is called Straight, and inquire in the house of Judah for one named Saul, a man of Tarsus. For behold, he is praying,
Og Herren sagde til honom: «Statt upp og gakk til den gata, som er kalla den beine, og spør i Judas’ hus etter ein mann frå Tarsus, med namnet Saulus; for sjå, han bed,
12 and in a vision he has seen a man named Ananias coming in and laying his hands on him, that he might receive his sight.”
og han hev i ei syn set ein mann med namnet Ananias, som kom og lagde handi på honom, so han skulde få syni att.»
13 But Ananias answered, “Lord, I have heard from many about this man, how much evil he did to your saints at Jerusalem.
Men Ananias svara: «Herre, eg hev høyrt av mange um denne mannen, kor mykje vondt han hev gjort mot dine heilage i Jerusalem.
14 Here he has authority from the chief priests to bind all who call on your name.”
Og her hev han fullmagt frå øvsteprestarne til å binda alle deim som kallar på ditt namn.»
15 But the Lord said to him, “Go your way, for he is my chosen vessel to bear my name before the nations and kings, and the children of Israel.
Men Herren sagde til honom: «Gakk du! for han er meg ein utvald reidskap til å bera mitt namn fram for heidningar og kongar og Israels born.
16 For I will show him how many things he must suffer for my name’s sake.”
For eg vil syna honom kor mykje han skal lida for mitt namn skuld.»
17 Ananias departed and entered into the house. Laying his hands on him, he said, “Brother Saul, the Lord, who appeared to you on the road by which you came, has sent me that you may receive your sight and be filled with the Holy Spirit.”
So gjekk Ananias burt og kom inn i huset og lagde henderne på honom og sagde: «Saul, bror! Herren hev sendt meg, Jesus, han som synte seg for deg på vegen der du kom, so du skal få syni att og verta fyllt med den Heilage Ande.»
18 Immediately something like scales fell from his eyes, and he received his sight. He arose and was baptized.
Og straks fall det liksom flas frå augo hans, og han fekk syni att med det same, og han stod upp og vart døypt,
19 He took food and was strengthened. Saul stayed several days with the disciples who were at Damascus.
og han tok føda og styrkte seg. So vart han verande nokre dagar hjå læresveinarne i Damaskus.
20 Immediately in the synagogues he proclaimed the Christ, that he is the Son of God.
Og straks forkynte han Jesus i synagogorne, at han er Guds Son.
21 All who heard him were amazed, and said, “Isn’t this he who in Jerusalem made havoc of those who called on this name? And he had come here intending to bring them bound before the chief priests!”
Og alle dei som høyrde det, vart reint frå seg av undring og sagde: «Er ikkje dette han som i Jerusalem rudde ut deim som påkallar dette namnet? og han var komen hit til å føra deim bundne til øvsteprestarne!»
22 But Saul increased more in strength, and confounded the Jews who lived at Damascus, proving that this is the Christ.
Men Saulus vart enn sterkare, og han målbatt jødarne som budde i Damaskus, med di han synte at denne er Messias.
23 When many days were fulfilled, the Jews conspired together to kill him,
Men då mange dagar var lidne, samrådde jødarne seg um å slå honom i hel.
24 but their plot became known to Saul. They watched the gates both day and night that they might kill him,
Men rådgjerdi deira vart kunnig for Saulus. Dei vakta og portarne både dag og natt for å slå honom i hel.
25 but his disciples took him by night and let him down through the wall, lowering him in a basket.
Men læresveinarne tok honom um natti og slepte honom ut igjenom muren, med di dei let honom ned i ei korg.
26 When Saul had come to Jerusalem, he tried to join himself to the disciples; but they were all afraid of him, not believing that he was a disciple.
Då han no kom til Jerusalem, prøvde han å halda seg til læresveinarne, og alle var rædde honom, av di dei ikkje trudde at han var ein læresvein.
27 But Barnabas took him and brought him to the apostles, and declared to them how he had seen the Lord on the way, and that he had spoken to him, and how at Damascus he had preached boldly in the name of Jesus.
Men Barnabas tok og førde honom til apostlarne, og han fortalde deim korleis han såg Herren på vegen, og at han tala til honom, og korleis han i Damaskus lærde frimodig i Jesu namn.
28 He was with them entering into Jerusalem,
So gjekk han då inn og ut med deim i Jerusalem og lærde frimodig i Herrens namn,
29 preaching boldly in the name of the Lord Jesus. He spoke and disputed against the Hellenists, but they were seeking to kill him.
og han tala med dei græsktalande jødarne og gav seg i ordskifte med deim. Dei lagde seg då etter å slå honom i hel.
30 When the brothers knew it, they brought him down to Caesarea and sent him off to Tarsus.
Men då brørne fekk vita det, førde dei honom ned til Cæsarea og sende honom derifrå til Tarsus.
31 So the assemblies throughout all Judea, Galilee, and Samaria had peace and were built up. They were multiplied, walking in the fear of the Lord and in the comfort of the Holy Spirit.
So hadde då kyrkjelyden fred yver heile Judæa og Galilæa og Samaria, og han uppbygde seg og ferdast i otte for Herren og voks ved tilstyrkjing av den Heilage Ande.
32 As Peter went throughout all those parts, he came down also to the saints who lived at Lydda.
Og det hende seg, då Peter for ikring alle stader, at han og kom til dei heilage som budde i Lydda.
33 There he found a certain man named Aeneas, who had been bedridden for eight years because he was paralyzed.
Men der fann han ein mann med namnet Æneas, som i åtte år hadde lege sengfast og var lam.
34 Peter said to him, “Aeneas, Jesus Christ heals you. Get up and make your bed!” Immediately he arose.
Og Peter sagde til honom: «Æneas! Jesus Kristus lækjar deg; statt upp og reid upp sengi di sjølv!» Og straks stod han upp.
35 All who lived at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
Og dei såg honom, alle dei som budde i Lydda og Saron; og dei vende um til Herren.
36 Now there was at Joppa a certain disciple named Tabitha, which when translated means Dorcas. This woman was full of good works and acts of mercy which she did.
I Joppe var det ei læresyster med namnet Tabita, som er utlagt: Dorkas. Ho var rik på gode gjerningar og sælebotsgåvor som ho gav.
37 In those days, she became sick and died. When they had washed her, they laid her in an upper room.
Men det hende seg i dei dagarne, at ho vart sjuk og døydde. Dei vaska henne då og lagde henne på ein sal.
38 As Lydda was near Joppa, the disciples, hearing that Peter was there, sent two men to him, imploring him not to delay in coming to them.
Og då Lydda ligg nær ved Joppe, og læresveinarne hadde høyrt at Peter var der, sende dei tvo menner til honom og bad: «Ver ikkje leid um du lyt fara hit til oss!»
39 Peter got up and went with them. When he had come, they brought him into the upper room. All the widows stood by him weeping, and showing the tunics and other garments which Dorcas had made while she was with them.
Peter stod upp og vart med deim; og då han kom dit, førde dei honom uppå salen. Og alle enkjorne stod ikring honom og gret og synte fram dei kjolar og klædningar som Tabita hadde gjort medan ho var hjå deim.
40 Peter sent them all out, and knelt down and prayed. Turning to the body, he said, “Tabitha, get up!” She opened her eyes, and when she saw Peter, she sat up.
Men Peter let deim alle ganga ut, og fall på kne og bad; og han vende seg til liket og sagde: «Tabita, statt upp!» Og ho opna augo sine, og då ho såg Peter, sette ho seg upp.
41 He gave her his hand and raised her up. Calling the saints and widows, he presented her alive.
Og han gav henne handi og reiste henne upp og ropa på dei heilage og enkjorne og stelte henne fram livande.
42 This became known throughout all Joppa, and many believed in the Lord.
Dette vart kunnigt yver heile Joppe, og mange kom til tru på Herren.
43 He stayed many days in Joppa with a tanner named Simon.
So vart det til det at han vart verande mange dagar i Joppe hjå ein som heitte Simon, ein garvar.
