2 Corinthians 2
1 But I determined this for myself, that I would not come to you again in sorrow.
Men eg sette meg fyre for mi eigi skuld, at eg ikkje atter vilde koma til dykk med sorg.
2 For if I make you grieve, then who will make me glad but he who is made to grieve by me?
For um eg gjer dykk sorg, kven er det då som gjer meg glad, utan den som eg gjer sorg?
3 And I wrote this very thing to you, so that when I came, I wouldn’t have sorrow from them of whom I ought to rejoice; having confidence in you all that my joy would be shared by all of you.
Og eg skreiv til dykk just difor, at eg ikkje, når eg kom, skulde få sorg av deim som eg skulde hava gleda av, då eg hev den tiltru til dykk alle, at mi gleda er gleda for dykk alle.
4 For out of much affliction and anguish of heart I wrote to you with many tears, not that you should be made to grieve, but that you might know the love that I have so abundantly for you.
For i myki trengsla og hjartans tyngsla skreiv eg dykk til med mange tåror, ikkje for di at de skulde få sorg, men at de skulde kjenna den kjærleiken som eg serleg hev til dykk.
5 But if any has caused sorrow, he has caused sorrow not to me, but in part (that I not press too heavily) to you all.
Men um nokon hev gjort sorg, so er det ikkje meg han hev gjort sorg, men til deils - at eg ikkje skal vera for hard - dykk alle.
6 This punishment which was inflicted by the many is sufficient for such a one;
Det er nok for honom med den refsingi han hev fenge av dei fleste,
7 so that, on the contrary, you should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his excessive sorrow.
so at de heller må tilgjeva og trøysta honom, so han ikkje skal ganga under i endå tyngre sorg.
8 Therefore I beg you to confirm your love toward him.
Difor bed eg dykk at de må lata kjærleik råda mot honom.
9 For to this end I also wrote, that I might know the proof of you, whether you are obedient in all things.
For difor var det og eg skreiv, at eg skulde få vita um de held prøva, um de er lyduge i alt.
10 Now I also forgive whomever you forgive anything. For if indeed I have forgiven anything, I have forgiven that one for your sakes in the presence of Christ,
Men den som de tilgjev, honom tilgjev eg og. For det eg hev tilgjeve - um eg hev havt noko å tilgjeva - det hev eg gjort for dykkar skuld, for Kristi åsyn,
11 that no advantage may be gained over us by Satan, for we are not ignorant of his schemes.
so me ikkje skal verta dåra av Satan; for me er ikkje uvitande um hans råder.
12 Now when I came to Troas for the Good News of Christ, and when a door was opened to me in the Lord,
Då eg kom til Troas for Kristi evangelium skuld, og ei dør var opna for meg i Herren,
13 I had no relief for my spirit, because I didn’t find Titus my brother, but taking my leave of them, I went out into Macedonia.
hadde eg ikkje ro i mi ånd, av di eg ikkje fann Titus, bror min, men eg skildest frå deim og for til Makedonia.
14 Now thanks be to God who always leads us in triumph in Christ, and reveals through us the sweet aroma of his knowledge in every place.
Men Gud vere takk, som alltid fører oss fram på sigerferd i Kristus og ved oss openberrar angen av kunnskapen um honom på kvar stad!
15 For we are a sweet aroma of Christ to God in those who are saved and in those who perish:
For me er Kristi huglege ange for Gud millom deim som vert frelste, og millom deim som vert fortapte,
16 to the one a stench from death to death, to the other a sweet aroma from life to life. Who is sufficient for these things?
for desse ein ange av daude til daude, for hine ein ange av liv til liv. Og kven er vel dugleg til dette?
17 For we are not as so many, peddling the word of God. But as of sincerity, but as of God, in the sight of God, we speak in Christ.
For me er ikkje slike som dei mange, at me falskar Guds ord til eigi vinning, men som i reinleik, ja, som av Gud talar me for Guds åsyn i Kristus.
