1 Peter 2
1 Putting away therefore all wickedness, all deceit, hypocrisies, envies, and all evil speaking,
Legg difor av all vondskap og alt svik og hyklarskap og ovund og all baktale,
2 as newborn babies, long for the pure spiritual milk, that with it you may grow,
og lengta liksom nyfødde born etter den åndelege, ufalska mjølk, so de kann veksa ved henne til frelsa,
3 if indeed you have tasted that the Lord is gracious.
so framt de då hev smaka at Herren er god!
4 Come to him, a living stone, rejected indeed by men, but chosen by God, precious.
Kom til honom, den livande steinen, som vel vart vanda av menneskje, men er utvald og dyrverdig for Gud!
5 You also as living stones are built up as a spiritual house, to be a holy priesthood, to offer up spiritual sacrifices, acceptable to God through Jesus Christ.
og vert de sjølve, som livande steinar, uppbygde til eit åndelegt hus, eit heilagt presteskap, til å bera fram åndelege offer til hugnad for Gud ved Jesus Kristus.
6 Because it is contained in Scripture, “Behold, I lay in Zion a chief cornerstone, chosen and precious. He who believes in him will not be disappointed.”
For det heiter i skrifti: «Sjå, eg legg i Sion ein hyrnestein, som er utvald og dyrverdig, og den som trur på honom, skal slett ikkje verta til skammar.»
7 For you who believe therefore is the honor, but for those who are disobedient, “The stone which the builders rejected has become the chief cornerstone,”
Dykk då som trur, høyrer æra til; men for dei vantruande hev den steinen som bygningsmennerne vanda, vorte til hyrnestein og snåvestein og støyteberg,
8 and, “a stumbling stone and a rock of offense.” For they stumble at the word, being disobedient, to which also they were appointed.
dei som støyter seg med di dei ikkje trur ordet, som dei og var etla til.
9 But you are a chosen race, a royal priesthood, a holy nation, a people for God’s own possession, that you may proclaim the excellence of him who called you out of darkness into his marvelous light.
Men de er ei utvald ætt, eit kongelegt presteskap, eit heilagt folk, eit folk til eigedom, so de skal forkynna hans dygder som kalla dykk ut or myrker til sitt underfulle ljos,
10 In the past, you were not a people, but now are God’s people, who had not obtained mercy, but now have obtained mercy.
de som fyrr ikkje var eit folk, men no er Guds folk, de som ikkje hadde funne miskunn, men no hev fenge miskunn.
11 Beloved, I beg you as foreigners and pilgrims to abstain from fleshly lusts which war against the soul,
Kjære, eg legg dykk på hjarta som framande og utledningar, at de skal halda dykk ifrå dei kjøtlege lyster, som strider imot sjæli,
12 having good behavior among the nations, so in that of which they speak against you as evildoers, they may see your good works and glorify God in the day of visitation.
og lata dykkar ferd millom heidningarne vera god, so dei, medan dei baktalar dykk som illgjerdsmenner, må sjå dykkar gode gjerningar og for deira skuld prisa Gud på tilsynsdagen!
13 Therefore subject yourselves to every ordinance of man for the Lord’s sake: whether to the king, as supreme,
Ver difor all menneskjeleg skipnad undergjevne for Herrens skuld, anten det er kongen som den høgste,
14 or to governors, as sent by him for vengeance on evildoers and for praise to those who do well.
eller landshovdingar som utsendingar frå honom til refsing for deim som gjer vondt, men til ros for deim som gjer godt!
15 For this is the will of God, that by well-doing you should put to silence the ignorance of foolish men.
For soleis er det Guds vilje, at de med å gjera det gode skal målbinda vankunna hjå uvituge menneskje,
16 Live as free people, yet not using your freedom for a cloak of wickedness, but as bondservants of God.
so som frie, og ikkje slike som hev fridomen til vondskaps skyle, men som Guds tenarar.
17 Honor all men. Love the brotherhood. Fear God. Honor the king.
Æra alle, elska broderlaget, ottast Gud, æra kongen!
18 Servants, be in subjection to your masters with all respect, not only to the good and gentle, but also to the wicked.
De tenarar, ver dykkar herrar undergjevne i all age, ikkje berre dei gode og milde, men og dei rangvise!
19 For it is commendable if someone endures pain, suffering unjustly, because of conscience toward God.
For det finn nåde, um nokon av samvit for Gud toler harmingar som han lid uretteleg.
20 For what glory is it if, when you sin, you patiently endure beating? But if when you do well, you patiently endure suffering, this is commendable with God.
For kva er det for ei ros, um de tek det med tolmod når de syndar og fær refsing for det? Men um de tek det med tolmod når de gjer godt og endå lyt lida, det finn nåde hjå Gud.
21 For you were called to this, because Christ also suffered for us, leaving you an example, that you should follow his steps,
For til det vart de kalla, av di Kristus og leid for dykk og let etter for dykk eit fyredøme, so de skal fylgja hans fotfar.
22 who didn’t sin, “neither was deceit found in his mouth.”
Han gjorde ikkje synd, og det fanst ikkje heller svik i hans munn;
23 When he was cursed, he didn’t curse back. When he suffered, he didn’t threaten, but committed himself to him who judges righteously.
han skjelte ikkje att når han vart utskjelt, ikkje truga ham når han leid, men gav det yver til honom som dømer rettferdigt;
24 He himself bore our sins in his body on the tree, that we, having died to sins, might live to righteousness. You were healed by his wounds.
han bar synderne våre på likamen sin upp på treet, so me skal døy av frå synderne våre og liva for rettferdi, då de er lækte ved hans sår.
25 For you were going astray like sheep; but now you have returned to the Shepherd and Overseer of your souls.
For de var villfarande som sauer, men hev no vendt um til hyrdingen og tilsynsmannen for sjælerne dykkar.
