Psalms 50
1 A Psalm by Asaph. The Mighty One, God, the LORD, speaks, and calls the earth from sunrise to sunset.
Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
2 Out of Zion, the perfection of beauty, God shines out.
Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
3 Our God comes, and does not keep silent. A fire devours before him. It is very stormy around him.
Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
4 He calls to the heavens above, to the earth, that he may judge his people:
Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
5 “Gather my saints together to me, those who have made a covenant with me by sacrifice.”
«Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
6 The heavens shall declare his righteousness, for God himself is judge. (Selah)
Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
7 “Hear, my people, and I will speak. Israel, I will testify against you. I am God, your God.
«Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
8 I don’t rebuke you for your sacrifices. Your burnt offerings are continually before me.
Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
9 I have no need for a bull from your stall, nor male goats from your pens.
Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
10 For every animal of the forest is mine, and the livestock on a thousand hills.
For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
11 I know all the birds of the mountains. The wild animals of the field are mine.
Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
12 If I were hungry, I would not tell you, for the world is mine, and all that is in it.
Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
13 Will I eat the meat of bulls, or drink the blood of goats?
Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
14 Offer to God the sacrifice of thanksgiving. Pay your vows to the Most High.
Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
15 Call on me in the day of trouble. I will deliver you, and you will honour me.”
og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
16 But to the wicked God says, “What right do you have to declare my statutes, that you have taken my covenant on your lips,
Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
17 since you hate instruction, and throw my words behind you?
etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
18 When you saw a thief, you consented with him, and have participated with adulterers.
Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
19 “You give your mouth to evil. Your tongue frames deceit.
Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
20 You sit and speak against your brother. You slander your own mother’s son.
Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
21 You have done these things, and I kept silent. You thought that I was just like you. I will rebuke you, and accuse you in front of your eyes.
Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
22 “Now consider this, you who forget God, lest I tear you into pieces, and there be no one to deliver.
Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
23 Whoever offers the sacrifice of thanksgiving glorifies me, and prepares his way so that I will show God’s salvation to him.”
Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
