Psalms 139
1 For the Chief Musician. A Psalm by David. LORD, you have searched me, and you know me.
Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
2 You know my sitting down and my rising up. You perceive my thoughts from afar.
Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
3 You search out my path and my lying down, and are acquainted with all my ways.
Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
4 For there is not a word on my tongue, but behold, LORD, you know it altogether.
For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
5 You hem me in behind and before. You laid your hand on me.
Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
6 This knowledge is beyond me. It’s lofty. I can’t attain it.
Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
7 Where could I go from your Spirit? Or where could I flee from your presence?
Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
8 If I ascend up into heaven, you are there. If I make my bed in Sheol, behold, you are there! (Sheol h7585)
For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
9 If I take the wings of the dawn, and settle in the uttermost parts of the sea,
Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
10 even there your hand will lead me, and your right hand will hold me.
di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
11 If I say, “Surely the darkness will overwhelm me. The light around me will be night,”
Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
12 even the darkness doesn’t hide from you, but the night shines as the day. The darkness is like light to you.
so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
13 For you formed my inmost being. You knit me together in my mother’s womb.
For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
14 I will give thanks to you, for I am fearfully and wonderfully made. Your works are wonderful. My soul knows that very well.
Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
15 My frame wasn’t hidden from you, when I was made in secret, woven together in the depths of the earth.
Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
16 Your eyes saw my body. In your book they were all written, the days that were ordained for me, when as yet there were none of them.
Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
17 How precious to me are your thoughts, God! How vast is their sum!
Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
18 If I would count them, they are more in number than the sand. When I wake up, I am still with you.
Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
19 If only you, God, would kill the wicked. Get away from me, you bloodthirsty men!
Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
20 For they speak against you wickedly. Your enemies take your name in vain.
dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
21 LORD, don’t I hate those who hate you? Am I not grieved with those who rise up against you?
Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
22 I hate them with perfect hatred. They have become my enemies.
Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
23 Search me, God, and know my heart. Try me, and know my thoughts.
Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
24 See if there is any wicked way in me, and lead me in the everlasting way.
Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!
