Proverbs 31
1 The words of King Lemuel—the revelation which his mother taught him:
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 “Oh, my son! Oh, son of my womb! Oh, son of my vows!
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 Don’t give your strength to women, nor your ways to that which destroys kings.
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 It is not for kings, Lemuel, it is not for kings to drink wine, nor for princes to say, ‘Where is strong drink?’
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 lest they drink, and forget the law, and pervert the justice due to anyone who is afflicted.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 Give strong drink to him who is ready to perish, and wine to the bitter in soul.
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 Let him drink, and forget his poverty, and remember his misery no more.
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Open your mouth for the mute, in the cause of all who are left desolate.
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 Open your mouth, judge righteously, and serve justice to the poor and needy.”
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 Who can find a worthy woman? For her value is far above rubies.
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 The heart of her husband trusts in her. He shall have no lack of gain.
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 She does him good, and not harm, all the days of her life.
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 She seeks wool and flax, and works eagerly with her hands.
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 She is like the merchant ships. She brings her bread from afar.
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 She rises also while it is yet night, gives food to her household, and portions for her servant girls.
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 She considers a field, and buys it. With the fruit of her hands, she plants a vineyard.
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 She arms her waist with strength, and makes her arms strong.
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 She perceives that her merchandise is profitable. Her lamp doesn’t go out by night.
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 She lays her hands to the distaff, and her hands hold the spindle.
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 She opens her arms to the poor; yes, she extends her hands to the needy.
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 She is not afraid of the snow for her household, for all her household are clothed with scarlet.
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 She makes for herself carpets of tapestry. Her clothing is fine linen and purple.
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 Her husband is respected in the gates, when he sits amongst the elders of the land.
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 She makes linen garments and sells them, and delivers sashes to the merchant.
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Strength and dignity are her clothing. She laughs at the time to come.
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 She opens her mouth with wisdom. Kind instruction is on her tongue.
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 She looks well to the ways of her household, and doesn’t eat the bread of idleness.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 Her children rise up and call her blessed. Her husband also praises her:
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 “Many women do noble things, but you excel them all.”
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 Charm is deceitful, and beauty is vain; but a woman who fears the LORD, she shall be praised.
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 Give her of the fruit of her hands! Let her works praise her in the gates!
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
