Luke 19
1 He entered and was passing through Jericho.
So kom han til Jeriko, og for fram igjenom byen.
2 There was a man named Zacchaeus. He was a chief tax collector, and he was rich.
Der var det ein mann som heitte Sakkæus; han var ein høg tollmann og rik.
3 He was trying to see who Jesus was, and couldn’t because of the crowd, because he was short.
Han hadde slik hug til å sjå Jesus, kven han var, men kunde ikkje koma til for folkemengdi; for han var liten på vokster.
4 He ran on ahead and climbed up into a sycamore tree to see him, for he was going to pass that way.
So sprang han i fyrevegen og kleiv upp i eit sykomortre, so han kunde få sjå honom; for der laut han koma framum.
5 When Jesus came to the place, he looked up and saw him, and said to him, “Zacchaeus, hurry and come down, for today I must stay at your house.”
Då Jesus kom dit, såg han upp og sagde til honom: «Sakkæus, skunda deg og kom ned! I dag lyt eg vera hjå deg.»
6 He hurried, came down, and received him joyfully.
Då skunda han seg ned, og tok imot Jesus med gleda.
7 When they saw it, they all murmured, saying, “He has gone in to lodge with a man who is a sinner.”
Alle som såg det, murra og sagde seg imillom: «Han gjeng inn til ein syndig mann og tek herbyrge der.»
8 Zacchaeus stood and said to the Lord, “Behold, Lord, half of my goods I give to the poor. If I have wrongfully exacted anything of anyone, I restore four times as much.”
Men Sakkæus steig fram og sagde til Herren: «Herre, helvti av alt det eg eig, gjev eg dei fatige, og hev eg truga pengar frå nokon, gjev eg det att firdubbelt.»
9 Jesus said to him, “Today, salvation has come to this house, because he also is a son of Abraham.
Og Jesus sagde um honom: «I dag hev det timst dette huset å få frelsa, etter di han og er Abrahams son;
10 For the Son of Man came to seek and to save that which was lost.”
for Menneskjesonen er komen for å leita etter det som var fortapt, og frelsa det.»
11 As they heard these things, he went on and told a parable, because he was near Jerusalem, and they supposed that God’s Kingdom would be revealed immediately.
Med dei lydde på det, heldt han ved og fortalde ei likning, av di han var so nær Jerusalem, og dei tenkte at Guds rike skulde koma til synes straks.
12 He said therefore, “A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom and to return.
Han sagde: «Det var ein gong ein høgætta mann, som for langt burt til eit anna land og vilde få seg kongedøme og so venda heim att.
13 He called ten servants of his and gave them ten mina coins, and told them, ‘Conduct business until I come.’
Då kalla han åt seg ti av tenarane sine og gav deim ti pund og sagde: «Driv no handel med dette med eg er burte!»
14 But his citizens hated him, and sent an envoy after him, saying, ‘We don’t want this man to reign over us.’
Men landsmennerne hans hata honom og skikka sendemenner av stad etter honom, som skulde segja: «Me vil ikkje at den mannen skal vera kongen vår!»
15 “When he had come back again, having received the kingdom, he commanded these servants, to whom he had given the money, to be called to him, that he might know what they had gained by conducting business.
Då han no kom att og hadde fenge kongedømet, sagde han at dei tenarane han hadde gjeve pengarne til, skulde ropast inn til honom, so han kunde få vita kor mykje dei hadde tent.
16 The first came before him, saying, ‘Lord, your mina has made ten more minas.’
Då gjekk den fyrste fram og sagde: «Herre, pundet ditt hev gjeve av seg ti pund.»
17 “He said to him, ‘Well done, you good servant! Because you were found faithful with very little, you shall have authority over ten cities.’
«Det var rett, du gode tenar!» svara herren; «for di du hev vore tru med det som lite var, skal du hava velde yver ti byar.»
18 “The second came, saying, ‘Your mina, Lord, has made five minas.’
So kom den andre og sagde: «Pundet ditt, herre, hev lagt inn fem pund.
19 “So he said to him, ‘And you are to be over five cities.’
Til honom sagde herren: «Du skal råda yver fem byar.»
20 Another came, saying, ‘Lord, behold, your mina, which I kept laid away in a handkerchief,
So kom det ein annan og sagde: «Herre, sjå her er pundet ditt! Eg hev havt det liggjande i eit knyte;
21 for I feared you, because you are an exacting man. You take up that which you didn’t lay down, and reap that which you didn’t sow.’
for eg var rædd deg, av di du er ein streng mann: du tek inn det du ikkje lagde ut, og haustar det du ikkje sådde.»
22 “He said to him, ‘Out of your own mouth I will judge you, you wicked servant! You knew that I am an exacting man, taking up that which I didn’t lay down and reaping that which I didn’t sow.
Då sagde herren: «Etter dine eigne ord dømer eg deg, du låke tenar! Du visste at eg er ein streng mann, som tek inn det eg ikkje lagde ut, og haustar det eg ikkje sådde?
23 Then why didn’t you deposit my money in the bank, and at my coming, I might have earned interest on it?’
Kvi sette du då ikkje pengarne mine i banken? so hadde eg fenge deim att med rentor når eg kom heim!
24 He said to those who stood by, ‘Take the mina away from him and give it to him who has the ten minas.’
Tak pundet frå honom!» sagde han til deim som stod innmed, og gjev det til den som hev ti pund!»
25 “They said to him, ‘Lord, he has ten minas!’
«Herre, han hev då ti pund!» sagde dei.
26 ‘For I tell you that to everyone who has, will more be given; but from him who doesn’t have, even that which he has will be taken away from him.
«Eg segjer dykk at kvar den som hev, skal få, og den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.
27 But bring those enemies of mine who didn’t want me to reign over them here, and kill them before me.’”
Men desse uvenerne mine, som ikkje vilde at eg skulde vera kongen deira, deim skal de føra hit og hogga deim ned for augo mine!»»
28 Having said these things, he went on ahead, going up to Jerusalem.
Då han hadde sagt det, gjekk han fyre på ferdi upp til Jerusalem.
29 When he came near to Bethsphage and Bethany, at the mountain that is called Olivet, he sent two of his disciples,
Som han no kom burtimot Betfage og Betania, til det berget dei kallar Oljeberget, sende han tvo av læresveinarne i veg og sagde:
30 saying, “Go your way into the village on the other side, in which, as you enter, you will find a colt tied, which no man has ever sat upon. Untie it and bring it.
«Gakk burt i den grendi som ligg midt imot oss! Når de kjem der, finn de ein fole som stend bunden, og som det aldri hev sete menneskje på; den skal de løysa og leida hit.
31 If anyone asks you, ‘Why are you untying it?’ say to him: ‘The Lord needs it.’”
Og dersom nokon spør dykk kvi de løyser honom, skal de svara so: «Herren treng um honom.»»
32 Those who were sent went away and found things just as he had told them.
Dei som var sende, gjekk, og fann det so som han hadde sagt med deim.
33 As they were untying the colt, its owners said to them, “Why are you untying the colt?”
Då dei so løyste folen, sagde dei som åtte honom: «Kvi løyser de folen?»
34 They said, “The Lord needs it.”
«Herren treng um honom, » svara dei.
35 Then they brought it to Jesus. They threw their cloaks on the colt and sat Jesus on them.
So leidde dei folen fram til Jesus, og lagde kjolarne sine på honom, og let Jesus setja seg uppå;
36 As he went, they spread their cloaks on the road.
og med han for frametter, breidde dei klædi sine under på vegen.
37 As he was now getting near, at the descent of the Mount of Olives, the whole multitude of the disciples began to rejoice and praise God with a loud voice for all the mighty works which they had seen,
Som han no var tett burtmed der det ber ned frå Oljeberget, tok læresveinarne, heile flokken, glade som dei var, til å lova Gud med høg røyst for alle dei underi dei hadde set, og kvad:
38 saying, “Blessed is the King who comes in the name of the Lord! Peace in heaven, and glory in the highest!”
«Velsigna vere kongen som kjem i Herrens namn! Fred i himmelen og æra i det høgste!»
39 Some of the Pharisees from the multitude said to him, “Teacher, rebuke your disciples!”
Nokre farisæarar som var med i folkehopen, sagde til han: «Meister, tala til læresveinarne dine!»
40 He answered them, “I tell you that if these were silent, the stones would cry out.”
Då svara han: «Eg segjer dykk: Dersom desse tegjer, so skal steinarne ropa.»
41 When he came near, he saw the city and wept over it,
Då han kom næmare og såg byen, gret han yver honom og sagde:
42 saying, “If you, even you, had known today the things which belong to your peace! But now, they are hidden from your eyes.
«Hadde du berre visst, um ikkje fyrr enn i dag, kva som tener til di velferd! Men no er det dult for augo dine.
43 For the days will come on you when your enemies will throw up a barricade against you, surround you, hem you in on every side,
For det skal koma ei tid for deg då fiendarne kastar upp ein voll um deg og kringset deg og trengjer deg frå alle kantar,
44 and will dash you and your children within you to the ground. They will not leave in you one stone on another, because you didn’t know the time of your visitation.”
og støyter deg ned i grunnen, og borni dine med deg, og ikkje let det liggja att stein på stein i deg, for di du ikkje skyna di gjestings tid.»
45 He entered into the temple and began to drive out those who bought and sold in it,
Då han kom inn i templet, tok han til å driva ut deim som handla der,
46 saying to them, “It is written, ‘My house is a house of prayer,’ but you have made it a ‘den of robbers’!”
og sagde til deim: «Det stend skrive: «Mitt hus skal vera eit bønehus, » men de hev gjort det til eit røvarbol.»
47 He was teaching daily in the temple, but the chief priests, the scribes, and the leading men amongst the people sought to destroy him.
Sidan lærde han dagstødt i templet. Øvsteprestarne og dei skriftlærde var trådde etter å få rudt honom or vegen, og so gjorde dei fyrste mennerne i folket,
48 They couldn’t find what they might do, for all the people hung on to every word that he said.
men dei kunde ikkje finna ut korleis dei skulde bera seg åt med det; for heile folket hekk ved honom og lydde på honom.
