Job 13
1 “Behold, my eye has seen all this. My ear has heard and understood it.
Ja, allting hev mitt auga set og øyra høyrde og forstod;
2 What you know, I know also. I am not inferior to you.
alt det de veit, det veit eg og; for dykk eg ei tilbake stend.
3 “Surely I would speak to the Almighty. I desire to reason with God.
Men eg til Allvalds Gud vil tala, med Gud eg vil til retten ganga;
4 But you are forgers of lies. You are all physicians of no value.
Men de vil dekkja til med lygn, er berre ugagnslækjarar.
5 Oh that you would be completely silent! Then you would be wise.
Å, gjev de vilde tegja still, so kunde det for visdom gjelda.
6 Hear now my reasoning. Listen to the pleadings of my lips.
Høyr på den skrapa eg vil gjeva, merk når mi lippa åtak gjer!
7 Will you speak unrighteously for God, and talk deceitfully for him?
Vil de forsvara Gud med lygn? Vil de hans sak med urett verja?
8 Will you show partiality to him? Will you contend for God?
Vil de for honom gjera mismun, og spela Guds sakførarar?
9 Is it good that he should search you out? Or as one deceives a man, will you deceive him?
Gjeng det dykk vel, når han dykk prøver? Kann de han narra som eit mennesk’?
10 He will surely reprove you if you secretly show partiality.
Han skal so visst dykk straffa strengt, um de slik mismunn gjer i løynd.
11 Won’t his majesty make you afraid and his dread fall on you?
Med høgdi si han skræmar dykk, hans rædsla yver dykk skal falla.
12 Your memorable sayings are proverbs of ashes. Your defences are defences of clay.
Og dykkar kraft-ord vert til oska, og dykkar prov til blaute leir.
13 “Be silent! Leave me alone, that I may speak. Let come on me what will.
Teg stilt, lat meg tala ut, so fær det gå meg som det kann!
14 Why should I take my flesh in my teeth, and put my life in my hand?
Kvi skuld’ eg ta mitt kjøt i tenner? Og halda livet mitt i handi?
15 Behold, he will kill me. I have no hope. Nevertheless, I will maintain my ways before him.
Han drep meg, ei eg ventar anna, mi ferd for han lik’vel eg hævdar.
16 This also will be my salvation, that a godless man will not come before him.
Men ogso det skal hjelpa meg; hjå han fær ingen urein møta.
17 Listen carefully to my speech. Let my declaration be in your ears.
So høyr då det eg segja vil; lat meg for dykkar øyro tala!
18 See now, I have set my cause in order. I know that I am righteous.
Eg saki hev til rettes lagt; eg skal få rett, det veit eg visst.
19 Who is he who will contend with me? For then would I hold my peace and give up the spirit.
Kven er det som med meg kann strida? Eg skulde tegja stilt og døy.
20 “Only don’t do two things to me, then I will not hide myself from your face:
Tvo ting må du spara meg for; då løyner eg meg ikkje for deg:
21 withdraw your hand far from me, and don’t let your terror make me afraid.
Di hand lyt burt frå meg du taka, lat ei di rædsla skræma meg!
22 Then call, and I will answer, or let me speak, and you answer me.
Stemn meg so inn! eg stend til svars; eller eg talar og du svarar.
23 How many are my iniquities and sins? Make me know my disobedience and my sin.
Kor mange brot og synder hev eg? Seg meg mi misgjerd og mi synd!
24 Why do you hide your face, and consider me your enemy?
Kvifor vil du di åsyn løyna og for ein fiend’ halda meg?
25 Will you harass a driven leaf? Will you pursue the dry stubble?
Vil eit burtblåse blad du skræma? Forfylgja du eit visna strå? -
26 For you write bitter things against me, and make me inherit the iniquities of my youth.
Når du idømer meg slik straff og let meg erva ungdoms synder
27 You also put my feet in the stocks, and mark all my paths. You set a bound to the soles of my feet,
og legg i stokken mine føter, og vaktar alle mine vegar, slær krins um mine foteblad.
28 though I am decaying like a rotten thing, like a garment that is moth-eaten.
Og det mot ein som morkna er, lik klædeplagg som mol et upp.
